<\/a><\/li>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/Logoen3-1.png\")
<\/figure>\n\n\n\n<\/a><\/p>\n\n\n\n Bli abonnent<\/a><\/p>\n\n\n\n <\/a><\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n \u00b713 min lesetid<\/p>\n\n\n\n Asle Tojes skildringer av dagens Europa blir stadig dystrere. Hva slags kommende verdensorden ser han for seg?<\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik<\/a>\u00b704\/09\/2025<\/p>\n\n\n\n Asle Toje sitter i Nobelkomiteen og beveger seg hjemmevant i internasjonale kristenkonservative nettverk. Han stiller med egen prest i Wolfgang Wees podkast, spiser middag med Putin i Sochi og har skrevet en trilogi b\u00f8ker om Europas st\u00f8rste utfordringer. Asle Toje er realisten som ikke bare beskriver makten, men ogs\u00e5 moraliserer over svakheten \u2013 som en dommer over et helt kontinent.<\/p>\n\n\n\n Toje har lenge v\u00e6rt en tydelig stemme i norsk og nordisk offentlighet: belest, velformulert og granskende. Han tilbyr kj\u00f8lige og historisk forankrete analyse av makt, imperier og samtidskultur. Tekstene hans er kunnskapsrike og stimulerende. Men stadig oftere fremst\u00e5r det \u2013 ikke minst i hans bidrag i Weekendavisen<\/em> i sommer \u2013 som om han bare delvis sier hva han mener.<\/p>\n\n\n\n Toje inviterer leseren inn i et retorisk landskap der ideologiske og \u00e5ndelige perspektiver smelter sammen til et illiberalt verdenssyn. Det skjer med stor intellektuell eleganse, men ogs\u00e5 med en underlig mangel p\u00e5 ideologisk \u00e5penhet. Gjennom forsiktige parafraser og autoritetsl\u00e5n skaper han et rom der en stor fortelling kan klinge, om at fred og orden vokser frem av fellesskap og tro \u2013 ikke fra de liberale rettighetene. Tojes fortelling f\u00e5r gjenklang hos mange som opplever Vesten som moralsk desorientert og politisk utmattet. Men en s\u00e5 stor fortelling unndrar seg kritisk etterpr\u00f8ving \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5r den ikke uttaler sitt ideologiske st\u00e5sted.<\/p>\n\n\n\n I sommer har jeg lest Tojes artikler i Weekendavisen<\/em>, \u00abTil middag med diktatoren i Kreml<\/a>\u00bb (25.07.2025) og \u00abEuropas frivillige afsked med magten<\/a>\u00bb (08.08.25), og h\u00f8rt podkasten<\/a> med norske Wolfgang Wee og presten Sakarias Ingolfsson (20.07.25). Alle viser det samme m\u00f8nsteret: Kritikk av Vesten, opph\u00f8yelse av et \u00e5ndelig fellesskap, avvisning av den liberale orden.<\/p>\n\n\n\n Gjennom podkastintervjuet<\/a>, Russlandsreportasjen<\/a> og hans analyser av Europas krise<\/a> og det forsvarsl\u00f8se Norden, trer et verdensbilde frem der den liberale verdensorden er svak, historien er en streng l\u00e6remester \u2013 og en postliberal orden lokker i horisonten.<\/p>\n\n\n\n Et s\u00e6rtrekk ved Tojes metode er tvetydighet. Han beskriver og antyder \u2013 men forplikter seg sjelden eksplisitt. N\u00e5r kritikken kommer, kan han vise til at han \u00abbare beskrev\u00bb et syn eller en tradisjon. Denne skrivem\u00e5ten gir stort armslag i debatten, men lite transparens for leseren. I Weekendavisen<\/em>-tekstene pipler sympatien frem, samtidig som premisser og konklusjon er uklare.<\/p>\n\n\n\n Rett f\u00f8r Norden gikk i dvale sommeren 2025, ble Toje invitert sammen med presten Sakarias Ingolfsson av podkasteren Wolfgang Wee til en samtale om b\u00f8nn, frelse, menn, kvinner og verdens tilstand. Ingolfsson er Tojes \u00abegen\u00bb prest i den lutherske frikirken Messiaskirken. Frikirken der Toje er medlem, oppsto f\u00f8rst i 2005 som en reaksjon p\u00e5 den liberale norske statskirken i form av et husfellesskap i Oslo.<\/p>\n\n\n\n I Weekendavisen<\/em>-artikkelen \u00abTil middag med diktatoren i Kreml\u00bb skildrer Toje sitt m\u00f8te med Vladimir Putin, i en ramme av Aleksandr Solsjenitsyns livsverk og moralske autoritet. I essayet \u00abEuropas frivillige afsked med magten\u00bb tegner han et bilde av et kontinent p\u00e5 vei mot selvforskyldt marginalisering. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast dreier det seg om tre forskjellige formater: en personlig og \u00e5ndelig samtale, en journalistisk reportasje fra Russland, og en omfattende geopolitisk diagnose av Europas stilling. Ser vi dem i sammenheng, fremtrer en gjennomg\u00e5ende metode.<\/p>\n\n\n\n Toje bygger konsekvent analysene sine rundt historiske skikkelser og intellektuelle autoriteter. I Kreml-artikkelen er det Solsjenitsyn som gir moralsk dybde til m\u00f8tet med Putin. I teksten om Europas forfall er det Bismarck, de Gaulle, Thatcher, Nietzsche, Edward Gibbon og E.H. Carr som danner referanserammen. De er mer enn bare pynt. Valget av autoriteter signaliserer hvilke verdier som teller: styrke, orden, vilje til makt, historisk bevissthet og sivilisatorisk selvtillit. De fungerer som kontrast til dagens europeiske ledere, som fremstilles som \u00abuimponerende\u00bb og \u00abutopiske\u00bb (som det heter i \u00abEuropas frivillige afsked med magten\u00bb).<\/p>\n\n\n\n Gjennom Solsjenitsyn gir Toje klangbunn til et prosjekt som s\u00f8ker \u00e5 gjenreise en verdibasert sivilisasjon i \u00f8st. I Tojes fremstilling er den ikke autorit\u00e6r, men \u00ab\u00e5ndelig\u00bb, ikke illiberal, men \u00abrotfestet\u00bb. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir Solsjenitsyn en brobygger mellom kulturkritikk og maktpolitikk. Men \u2013 og det er det oppsiktsvekkende \u2013 Toje unng\u00e5r \u00e5 nevne at Solsjenitsyns id\u00e9arv ogs\u00e5 rommer nasjonalisme, antisemittisme og et sterkt reaksjon\u00e6rt kvinnesyn. Han s\u00e5 blant annet p\u00e5 feminismen som symbol p\u00e5 sivilisatorisk dekadanse og advarte mot at et uavhengig Ukraina ville bli utnyttet av Vesten som en brekkstang mot Russland, ideer som i dag utgj\u00f8r en del av fundamentet for Putins regime. Poenget er ikke at enhver omtale m\u00e5 romme hele mannen, men at Toje ofte lar de problematiske sidene ligge. Toje parafraserer ogs\u00e5 Solsjenitsyn p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 vite om det er hans egne tanker eller den russiske dissidenten vi h\u00f8rer. Han trenger ikke selv \u00e5 si at Vesten er dekadent, feigt, forbruksorientert og moralsk svakt. Han lar Solsjenitsyn si det \u2013 men slik at leseren opplever det som Tojes egen diagnose: \u00abSolsjenitsyn sagde engang, at \u2018et samfunds styrke eller svaghed afh\u00e6nger mere af samfundets \u00e5ndsliv end af graden af industrialisering.\u00bb Er dette en historisk observasjon fra en russisk dissident \u2013 eller en aktuell diagnose av dagens Europa?<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r Solsjenitsyns verdensbilde \u2013 at \u00e5ndsliv veier tyngre enn institusjoner eller \u00f8konomi \u2013 presenteres uten kritisk filter, blir det et retorisk grep som gir illiberale ideer moralsk autoritet.<\/p>\n\n\n\n Russerens verdensbilde omtales tvetydig gjennom uttrykket \u00abden t\u00e6nkende mands guide\u00bb:<\/p>\n\n\n\n Solsjenitsyn var ikke s\u00e6rlig imponeret over det samfund, han var flygtet til. I interview, artikler og taler kritiserede han den vestlige livsstil i skarpe vendinger, hvilket bringer os til Harvard-talen fra 1978, som er den t\u00e6nkende mands guide til antivestlig t\u00e6nkning i Rusland.<\/p>\n\n\n\n Solsjenitsyns verdensbilde flyter inn i Tojes egen avsenderposisjon.<\/p>\n\n\n\n Solsjenitsyn kan ikke avfeies, sl\u00e5r Toje s\u00e5 fast \u2013 fordi han er en \u00abintellektuell og moralsk autoritet\u00bb. Men er han det som dissident? Som Nobelprisvinner? Eller som antisemitt og kritiker av det liberale Europa?<\/p>\n\n\n\n Mangelen p\u00e5 markert kritisk distanse til det autorit\u00e6re, til forestillingen om et fellesskap av \u00e5ndelig enhet, gir teksten en ideologisk slagside Toje ikke erkjenner \u00e5pent.<\/p>\n\n\n\n Artiklene i Weekendavisen <\/em>deler et kjernebudskap: Den liberale internasjonale orden er svak og selvbedragersk. I podkasten kobler Toje kritikken av Vesten til et religi\u00f8st fellesskap, og plasserer alternativer til den liberale internasjonale orden nettopp i tro, b\u00f8nn og \u00e5ndelig enhet. I \u00abEuropas frivillige afsked med magten\u00bb er kritikken gjennomg\u00e5ende og direkte: Han skriver om \u00abutopiske eliter\u00bb, \u00abhatlover\u00bb som innskrenker ytringsfrihet, masseinnvandring, eksklusjon av den nye h\u00f8yresiden og en politisk orden som har mistet viljen til makt. I teksten om Europa er det historikeren E.H. Carrs analyse fra The Twenty Years\u2019 Crisis. 1919-1939<\/em> (1939) som brukes for \u00e5 ramme inn kritikken. Carrs oppgj\u00f8r med mellomkrigstidens liberale internasjonalisme \u2013 at den var verdensfjern, moralsk selvgod og milit\u00e6rt naiv \u2013 brukes som kompass for dagens situasjon. Europa anno 2020-\u00e5rene fremstilles som et kontinent styrt av ledere som har \u00ablovfestet vildfarelser\u00bb og mistet kontakten med maktens realiteter. Men i en verden der forholdene mellom stater i \u00e5rhundrer har v\u00e6rt anarkistisk og bestemt av r\u00e5 makt, har prosjekter som FN og Helsingforsavtalen vist at normer og institusjoner kan forskyve maktbalansen \u2013 et poeng som glimrer med sitt frav\u00e6r i Tojes fremstilling.<\/p>\n\n\n\n I teksten om Europas forfall hviler analysen tungt p\u00e5 en klassisk realistisk forst\u00e5else av internasjonal politikk: Makt er altavgj\u00f8rende, stater handler ut fra egeninteresse og svake akt\u00f8rer blir overkj\u00f8rt. Dette er realisme slik den er formulert av tenkere som E.H. Carr og John Mearsheimer \u2013 i denne skolens selvforst\u00e5else en kj\u00f8lig beskrivelse av verdens tilstand. Hos Toje f\u00e5r den et normativt tilsnitt: Dette er ikke bare slik verden er<\/em>, men slik den b\u00f8r v\u00e6re, og vi m\u00e5 handle deretter. Det gir teksten et preg av at analysen ikke bare vil forklare virkeligheten, men ogs\u00e5 bidra til \u00e5 frembringe den. N\u00e5r han beskriver Europa som uopprettelig svakt, uegnet til \u00e5 forsvare seg selv, med ledere som er \u00abuimponerende\u00bb og \u00abutopiske\u00bb, er det som om han \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 rett \u2013 som om selve svakheten bekrefter en moralsk dom: Europa har syndet, og m\u00e5 n\u00e5 st\u00e5 til rette.<\/p>\n\n\n\n Etter m\u00f8tet med Bismarck-statuen i Hamburg, lar han et stykke graffiti i sprittusj sette stemningen: \u00abAlles verloren. Alt er tabt. Ordene slog mig. De virkede som en slags konklusion.\u00bb Han sl\u00e5r fast: \u00abDet smertefulde er, at hoved\u00e5rsagen til, at USA ikke tager hensyn til Europa, er, at vi er svage.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Denne d\u00f8mmende logikken henter energi fra mer enn geopolitikk. I den realistiske tradisjonen er makt den h\u00f8yeste valutaen. I Tojes versjon blir svakhet ikke bare et sikkerhetsproblem, men et moralsk forfall.<\/p>\n\n\n\n Problemet er at realismen, n\u00e5r den blir normativ og total, overser \u00f8yeblikk der makt ikke fikk det siste ordet. Domslogikken lukker \u00f8ynene for det historien ogs\u00e5 viser: at maktbalansen iblant forrykkes av moralske gjennombrudd og institusjonelle rammer \u2013 fra avskaffelsen av slavehandelen og Langfredagsavtalen til nevnte Helsingforsavtalen, en rekke havkonvensjoner eller Svalbardtraktaten. Slike hendelser utfordrer forestillingen om at \u00abmakten r\u00e5r\u00bb er en evig og ufravikelig lov. De viser at internasjonal politikk ogs\u00e5 formes av normer, mobilisering og ideer.<\/p>\n\n\n\n Podkasten med Ingolfsson og Wee \u00e5pner d\u00f8ren til Tojes \u00e5ndelige verdensbilde. Der taler han om b\u00f8nn, frelse og kristendommens rolle i dagens verden. Kvinner nevnes knapt, og n\u00e5r Jesu oppstandelse kommer opp, omtales de f\u00f8rste vitnene bare som \u00abnoen andre\u00bb \u2013 ikke som Maria Magdalena. Kj\u00f8nnsrollen er tydelig: Kvinnen er kone og mor i et hellig ekteskap, med en biologisk og moralsk funksjon \u2013 som mor, b\u00e6rer av ansvar og objekt for moralsk vurdering. I dette verdensbildet er det ikke et fremskritt at Nora g\u00e5r \u2013 eller at kvinner tar egne valg. I en samtale om abort, mer enn antyder Toje at det er hedonisme som presser unge kvinner til \u00e5 ta abort: \u00abLenge levde vi i et narrativ om at Olga p\u00e5 Toten kom i ulykka og utsettes for ekstreme sosiale sanksjoner etter uekte barn. Men der vi er n\u00e5, s\u00e5 er det slik at jeg tror at kvinner som blir gravide, spesielt i 20-\u00e5rene, er utsatt for et veldig sterkt press for nettopp \u00e5 ta abort. \u2018Jamen, Olga, du \u00f8delegger jo utdannelsen din. Du f\u00e5r jo ikke alle de mulighetene til \u00e5 ha sex med alle du \u00f8nsker \u00e5 ha sex med, til \u00e5 reise til alle de stedene du vil, og til \u00e5 drikke all den chablisen som du har lyst til \u00e5 drikke. Er det ikke enklere \u00e5 bare bli kvitt det?\u2019\u00bb<\/p>\n\n\n\n Samtalen viser hvordan begreper som kj\u00e6rlighet og nestekj\u00e6rlighet tolkes i tr\u00e5d med en konservativ \u00e5ndelig forst\u00e5else: Kj\u00e6rlighet blir ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8lelser, frihet eller kroppslig autonomi \u2013 men om sannhet, lydighet og orden. Kvinnelig seksualitet tematiseres i det hele tatt lite, men p\u00e5 et punkt omtales unge menns erfaring med kvinner som \u00abhull\u00bb, og Toje sl\u00e5r lattermildt fast at kj\u00e6rlighet ikke handler om \u00abhvor du stikker snoppen din\u00bb. Slike tilsynelatende tilfeldige kommentarer viser hvordan han forst\u00e5r kj\u00f8nn og seksualitet som noe som m\u00e5 underordnes \u00e5ndelig orden og moralsk kontroll.<\/p>\n\n\n\n I podkasten kommer ogs\u00e5 den mest bemerkelsesverdige forbindelsen mellom religion og geopolitikk: Toje hevder at b\u00e5de Putin og Trump er omgitt av kristne, og at de m\u00f8tes i b\u00f8nn. Han sier: \u00abTakk og lov at det er noe sted mennesker kan m\u00f8tes p\u00e5 et godt sted. S\u00e5 akkurat n\u00e5 er kristendommen viktig, selv om den ikke er i utstillingsvinduet.\u00bb B\u00f8nn kan \u00e5penbart v\u00e6re et m\u00f8tepunkt mellom mennesker, men dette er ikke bare et utsagn om tro; det er en geopolitisk posisjonering. Fred forst\u00e5s her ikke prim\u00e6rt som resultat av diplomatiske forhandlinger og maktbalanse, men som frukt av en metafysisk orden \u2013 et \u00e5ndelig fellesskap som binder sammen ledere og nasjoner.<\/p>\n\n\n\n Se ogs\u00e5<\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n Tojes prosjekt er tiltrekkende. Det er velformulert, belest, spekket med historiske referanser og tilsynelatende n\u00f8ktern analyse. Han sier sjelden noe som kan avvises som \u00e5penbart ekstremt. I stedet inviterer han leseren og lytteren inn i et landskap der illiberale ideer f\u00e5r moralsk glans og intellektuell tyngde. Han har posisjoner og nettverk som gir ham b\u00e5de troverdighet og p\u00e5virkningskraft, og hans verv i den n\u00e5 sterkt pressede norske Nobelkomiteen gir ham s\u00e6rlig tyngde i den offentlige samtalen.<\/p>\n\n\n\n Han har v\u00e6rt panelist p\u00e5 Jordan Petersons ARC-konferanse, han var en av f\u00e5 nordmenn som var invitert til Trumps presidentinnsettelse, og han er medlem av det internasjonale r\u00e5det til den svenske tankesmien Oikos, grunnlagt av Mattias Karlsson, kalt Sverigedemokratenes sjefsideolog. Karlsson er ellers en av de sentrale figurene i European Conservatives and Reformists (ECR) og tankesmien New Direction, der Toje ogs\u00e5 har deltatt som moderator. Selvf\u00f8lgelig har Toje all rett til \u00e5 delta hvor han vil. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor han er p\u00e5 vei \u2013 og hvilket prosjekt han i realiteten tjener. I en tid der rettigheter reverseres i land etter land i Europa, som Ungarn, Polen og Italia, er dette sp\u00f8rsm\u00e5l vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 stille. Dersom svaret er en mer verdi- og autoritetsbasert samfunnsorden begrunnet i kultur, moral og fellesskap, hva er det s\u00e5 som skal ofres?<\/p>\n\n\n\n Hva er Asle Tojes endelige horisont? En sterkere, mer homogen og \u00e5ndelig rotfestet sivilisasjon i Europa? Et oppgj\u00f8r med liberal pluralisme til fordel for en mer \u00abenhetlig\u00bb orden? Viljen til makt som overordnet verdi? Han legger aldri frem et manifest. Men mellom linjene fremst\u00e5r en visjon der politisk frihet og rettigheter kan ofres hvis de st\u00e5r i veien for noe mer autorit\u00e6rt: kulturell eller \u00e5ndelig enhet. <\/p>\n\n\n\n Toje skifter stemme etter publikum. N\u00e5r han skriver om et internasjonalt konservativt milj\u00f8, trekker han frem tenkere som gir tyngde til ideer om religion, \u00e5ndelig gjenf\u00f8delse og illiberal styrke. N\u00e5r han vender blikket hjemover til Norden, slik han gj\u00f8r i den sommerens siste artikkel i Weekendavisen<\/em>, tones religionen ned. Da er spr\u00e5ket mer teknokratisk og historisk, viklet inn i geopolitisk realisme. Det uttrykker likevel det samme: en lengsel etter styrke, homogenitet og mobilisering. Toje opptrer som profet i den internasjonale konservative samtalen, og som tilsynelatende n\u00f8ktern analytiker i nordisk offentlighet.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r slike visjoner fremmes av en person som b\u00e5de er en del av det offisielle Norge (Nobelkomiteen), st\u00e5r midt i den skandinaviske kulturdebatten og deltar i transnasjonale kristenkonservative nettverk, er de ikke lenger en id\u00e9debattens kuriositet. De er del av et strategisk prosjekt som kan p\u00e5virke hvordan vi forst\u00e5r fred, demokrati og Europas fremtidige rolle. Nettopp derfor m\u00e5 vi lese Toje n\u00f8ye. Vi m\u00e5 forst\u00e5 hvilke ideer han b\u00e6rer frem \u2013 og hva vi risikerer \u00e5 miste hvis vi lar oss forf\u00f8re av elegansen uten \u00e5 stille de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene. <\/p>\n\n\n\n Hvis Toje virkelig er de liberale verdiers \u00e6rlige venn, og det kan godt tenkes at han er, b\u00f8r han vise det ved ogs\u00e5 \u00e5 regne med det liberale demokratiets historiske h\u00f8ydepunkter \u2013 ikke bare dets svakheter. \u00c5 kritisere uten \u00e5 forplikte seg er retorisk elegant; \u00e5 erkjenne b\u00e5de seire og nederlag er derimot intellektuell redelighet.<\/p>\n\n\n\n Jeg \u00f8nsker en tydeligere Toje som sier rett ut hva han vil \u2013 som ikke lar forlengst d\u00f8de russiske dissidenter og britiske historikere b\u00e6re budskapet for ham. Jeg savner at Tojes artikler leses og kommenteres med samme alvor og kritiske presisjon som han selv ettersp\u00f8r, n\u00e5r han i n\u00e6rmest profetiske talem\u00e5ter omtaler Vestens forfall.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8rst og fremst \u00f8nsker jeg at han sier tydelig hva slags verden han \u00f8nsker seg. Slik kan de av oss som mener at Europa \u2013 selv med alle sine svakheter \u2013 er verdt \u00e5 kjempe for, vite hva vi st\u00e5r opp mot. At Europas posisjon er sterkt utfordret, vil f\u00e5 bestride, og mange av Tojes deskriptive analyser kan v\u00e6re b\u00e5de interessante og presise. Selve anst\u00f8tssteinen er sp\u00f8rsm\u00e5let om hva medisinen skal v\u00e6re: fornyelse eller en autoritetsbasert samfunnsorden? Eller noe helt annet? Toje n\u00f8yer seg ikke med \u00e5 analysere \u2013 han d\u00f8mmer. \u00abSvaghed forkl\u00e6dt som idealisme\u00bb er hans dom over Europas ledere. P\u00e5 ham selv passer formelen: ideologi forkl\u00e6dt som analyse<\/em>. <\/p>\n\n\n\n Kanskje kan vi likevel ane hans tydelige posisjon i den siste artikkelen om Norden. Toje viser til trekongem\u00f8tet i 1914 og slutter med ordene: \u00abGud hj\u00e6lper den, der hj\u00e6lper sig selv.\u00bb I geopolitisk spr\u00e5kdrakt kan det lyde som n\u00f8ktern realisme. \u00abDet er ikke kj\u00e6rlighet \u00e5 v\u00e6re sentimental. Det er kj\u00e6rlighet \u00e5 st\u00e5 fast, selv n\u00e5r andre faller,\u00bb sier Toje i podkasten med Wolfgang Wee. Mer enn analyse \u2013 et credo: styrke er dyd, svakhet synd. N\u00e5r han igjen og igjen beskriver Europa som svakt og moralsk forfalt, og samtidig finner \u00e5ndelig autoritet hos Solsjenitsyn, som advarte mot et uavhengig Ukraina, blir sp\u00f8rsm\u00e5let ub\u00f8nnh\u00f8rlig: Skal Norden st\u00e5 alene \u2013 og la Ukraina gj\u00f8re det samme, og dermed betale prisen for et Europa som vender ryggen til sine liberale verdier?<\/p>\n\n\n\n Les Asle Tojes svar her<\/a><\/em>.<\/p>\n\n\n\n Alle illustrasjoner av Andreas T\u00f6pfer.<\/p>\n\n\n\n <\/a><\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik, f. 1970, er en norsk journalist og kommentator, tidligere kulturredakt\u00f8r i Bergens Tidende og programleder i radioprogrammet \u00abNorsken, svensken og dansken\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *<\/p>\n\n\n\n Kommentar *<\/p>\n\n\n\n Navn *<\/p>\n\n\n\n E-post *<\/p>\n\n\n\n Nettsted<\/p>\n\n\n\n <\/a><\/a><\/a><\/p>\n\n\n\n Stikkord<\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik vs. Asle Toje<\/a>ideologi<\/a>illiberalisme<\/a>Religion<\/a>Retorikk<\/a><\/p>\n\n\n\n Lignende<\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n F\u00f8lg med i litteraturen og id\u00e9debatten via Vagants nyhetsbrev<\/p>\n\n\n\n P\u00e5melding<\/p>\n\n\n\n <\/a><\/p>\n\n\n\n <\/a><\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n \u00b77 min lesetid<\/p>\n\n\n\n Ytringsfrihet, rettssikkerhet, religionsfrihet og politisk pluralisme er verdier vi ikke bare skal feire, vi m\u00e5 ogs\u00e5 praktisere dem.<\/p>\n\n\n\n Asle Toje<\/a>\u00b707\/09\/2025<\/p>\n\n\n\n Illustrasjon: Andreas T\u00f6pfer<\/p>\n\n\n\n Det er med en viss takknemlighet jeg leser Hilde Sandviks lange og grundige tekst om mine analyser og utgivelser<\/a>. B\u00f8kene i Europatrilogien (2012\u20132018) har til sammen solgt over 50 000 bind. Enkelte<\/a> av podcastene jeg har deltatt i har 150 000 avspillinger. At noen tar seg tid til \u00e5 lese, lytte og kritisere med alvor er et sunnhetstegn ved den offentlige samtalen. <\/p>\n\n\n\n Europa vakler p\u00e5 randen av \u00f8konomisk, politisk og kulturell krise. Det er naturlig at samtalen om hvor vi g\u00e5r \u2013 og hvorfor \u2013 blir opphetet, detaljrik og tidvis ogs\u00e5 personlig. Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 besvare noen av de punktene Sandvik reiser, og samtidig klargj\u00f8re hva som faktisk er mitt prosjekt.<\/p>\n\n\n\n Sandvik skriver at jeg \u00abmoraliserer over svakheten\u00bb i Europa, at jeg opptrer tvetydig, og at jeg lar gamle autoriteter tale for meg uten selv \u00e5 ta et tydelig ideologisk standpunkt. Dette er en kritikk jeg ikke helt forst\u00e5r. Jeg har, til forskjell fra Sandvik, \u00e5pent bekjent hvor jeg st\u00e5r politisk.<\/p>\n\n\n\n Jeg er konservativ, og jeg har aldri sett p\u00e5 meg selv som ideolog. Min oppgave er ikke \u00e5 bygge en politisk trosbekjennelse, men \u00e5 lese samtidens utvikling i lys av historien. For meg er autoriteter som Solsjenitsyn, Carr eller Bismarck ikke helgener, de er linser \u2013 de gj\u00f8r det mulig \u00e5 se dagens virkelighet i et perspektiv som l\u00f8fter blikket mot horisonten.<\/p>\n\n\n\n Det er riktig at jeg ofte lar sitater og historiske stemmer tale. Det er ikke fordi jeg skjuler meg bak dem, men fordi jeg tror v\u00e5r samtale om Europas fremtid trenger en historisk klangbunn. Vi st\u00e5r ellers i fare for \u00e5 glemme at v\u00e5r egen tid ikke er unik, men inng\u00e5r i et lengre samspill mellom makt, ideer og \u00e5ndelige str\u00f8mninger.<\/p>\n\n\n\n Sandvik leser mine ord om b\u00f8nn og tro som en slags tilsl\u00f8rt illiberal agenda. Her avsl\u00f8rer hun seg selv, for Sandvik synes \u00e5 mene at det er iboende suspekt \u00e5 v\u00e6re konservativ kristen. Men la meg svare \u00e5pent: Ja, jeg mener at \u00e5ndelighet spiller en rolle i geopolitikken. Historien viser at ideer, myter og religi\u00f8s tro har beveget nasjoner minst like sterkt som \u00f8konomiske interesser. At kristendommen i dag fortsatt binder sammen mennesker \u2013 ogs\u00e5 ledere \u2013 er et faktum, ikke en konspirasjonsteori.<\/p>\n\n\n\n Dette betyr naturligvis ikke at jeg \u00f8nsker et teokrati eller en autorit\u00e6r stat. Tvi tanken. Jeg beskriver en realitet: at fellesskap bygges ikke bare p\u00e5 lover og institusjoner, men ogs\u00e5 p\u00e5 en felles fortelling om hvem vi er og hvorfor vi lever sammen. N\u00e5r Solsjenitsyn minner oss om at \u00e5ndslivet har betydning for samfunnets styrke, er det et korrektiv til v\u00e5r tid, hvor altfor mye reduseres til juss, forvaltning og offerhierarkier.<\/p>\n\n\n\n Det er riktig som Sandvik p\u00e5peker at Nobelprisvinner Solsjenitsyns arv ogs\u00e5 rommer sider vi i dag b\u00f8r ta sterk avstand fra. Jeg har aldri hatt noen interesse av \u00e5 undersl\u00e5 dette, selv om Sandvik burde nevnt storverket GULag-arkipelet <\/em>(1973\u201376), fortellingen om Stalins forbrytelser. Men \u00e5 sitere en av 1900-tallets viktigste intellektuelle betyr ikke at man samtidig omfavner hvert ord han sa. P\u00e5 samme m\u00e5te kan vi l\u00e6re av Nietzsche uten \u00e5 v\u00e6re nihilister, eller av Platon uten \u00e5 vare for slaveri.<\/p>\n\n\n\n Jeg tror det er uklokt \u00e5 se til historien med det m\u00e5l \u00e5 utdefinere enhver som ikke har samme holdninger som er god latin i dag. I alle fall ikke i demokratier; en slik fremgangsm\u00e5te er helst et trekk ved autorit\u00e6re stater. Historien er et motsetningsfylt landskap av feilbarlige mennesker som likevel s\u00e5 noen sannheter verdt \u00e5 diskutere.<\/p>\n\n\n\n Sandvik hevder jeg dyrker realismen ikke bare som analyse, men som norm. La meg klargj\u00f8re: Realismen i internasjonal politikk er f\u00f8rst og fremst en teori om hvordan makt virker. Den er n\u00f8ktern og ofte brutal \u2013 i likhet med virkeligheten vi n\u00e5 lever i. Jeg har beg\u00e5tt en bok om dette: Neoclassical Realism in European Politics<\/em> (2012).<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg beskriver Europa som svakt og politisk uegnet til \u00e5 forsvare sine egne interesser, er det ikke fordi jeg \u00f8nsker det slik, men fordi jeg ser tegnene: redusert milit\u00e6r kapasitet, en politisk orden som skaper utfordringer den ikke klarer \u00e5 forl\u00f8se, og en avhengighet av USA som gj\u00f8r oss stadig mer irrelevante.<\/p>\n\n\n\n Jeg skiller meg kanskje fra andre akademikere i at jeg mener virkeligheten b\u00f8r erfares. <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Men jeg er enig i at realismen alene ikke fanger hele bildet. Sandvik nevner viktige historiske eksempler der normer og institusjoner har endret maktbalansen \u2013 noe jeg anerkjenner. Nettopp derfor har jeg i flere tekster fremhevet at Vesten b\u00f8r hegne om sine institusjoner, men samtidig ikke tro at disse alene kan beskytte oss dersom vi mister viljen til \u00e5 forsvare dem, eller tillates at de kapres.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg bruker ordet \u00absvakhet\u00bb, er det ikke for \u00e5 \u00abd\u00f8mme\u00bb kontinentet og hevde at det har kollapset moralsk. Jeg tror at Europa vil skjerpe seg, n\u00e5r det blir tvingende n\u00f8dvendig. Jeg peker p\u00e5 en politisk og strategisk svakhet. Det smertefulle er at Europa selv har valgt denne posisjonen. <\/p>\n\n\n\n Ved \u00e5 bygge ned forsvar, ved \u00e5 gj\u00f8re oss avhengige av globaliseringen, ved \u00e5 undervurdere de illiberale kreftene som vokser i v\u00e5r n\u00e6rhet, har vi gjort oss selv til en akt\u00f8r som andre overser. Dette peker henimot et premiss for all forskning. Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 og \u00e5 ha forst\u00e5else for. Dette er grunnleggende i all samfunnsvitenskap.<\/p>\n\n\n\n Sandvik trekker frem enkeltutsagn fra podkastene med Wolfgang Wee. Jeg kan uttrykke meg b\u00e5de polemisk og lattermildt i et muntlig format, og det ligger over hundre timer med Toje-Wee ute p\u00e5 nett. Det er alltid mulig \u00e5 tolke p\u00e5 verste m\u00e5te n\u00e5r sitatene l\u00f8ftes ut av kontekst. <\/p>\n\n\n\n Jeg vil imidlertid v\u00e6re tydelig: Jeg tror p\u00e5 likeverd mellom menn og kvinner. At jeg kritiserer abort som en del av en kultur der selektiv moral og selvrealisering altfor ofte settes over ansvar, er ikke det samme som \u00e5 ville frata kvinner rettigheter. Min kritikk handler om hvordan samfunnets fortellinger former valg, ikke om \u00e5 d\u00f8mme enkeltmennesker.<\/p>\n\n\n\n Det er korrekt at jeg deltar i internasjonale konferanser og samtaler, ogs\u00e5 i milj\u00f8er som ikke Hilde Sandvik ser p\u00e5 med velvilje. Hun glemte \u00e5 nevne mine engasjementer i Pressens Faglige Utvalg, ErlikOslo, Nei til Atomv\u00e5pen, for FN, Ukrainas diplomatakademi eller EU. Jeg er ikke s\u00e5 lett \u00e5 sette i b\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener at en intellektuell plikt nettopp er \u00e5 m\u00f8te ideer i deres egne rom, ikke bare i trygge seminarer der perspektivene som dr\u00f8ftes ikke er representert. At jeg har m\u00f8tt Putin og Tony Blair eller deltar p\u00e5 arrangementer i konservative sammenhenger, gj\u00f8r meg ikke til taler\u00f8r for andres agendaer. Jeg skiller meg kanskje fra andre akademikere i at jeg mener virkeligheten b\u00f8r erfares. <\/p>\n\n\n\n Se ogs\u00e5<\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n Og dette er mitt ankepunkt mot Sandviks tekst. Hun er skyldig i hva hun anklager meg for. Hun forteller ikke hva hun selv st\u00e5r for. Sandvik synes alltid \u00e5 v\u00e6re \u00e5 finne midt i flokken. Hun tror at til h\u00f8yre for H\u00f8yre lever fascismen, men hun gadd aldri \u00e5 finne det ut ved selvsyn.<\/p>\n\n\n\n Jeg kan godt like liberalisme. Jeg nikker som ei vingledokke n\u00e5r jeg leser John Stuart Mill. Liberalerne burde lese mer Mill og mindre Marx. <\/p>\n\n\n\n Mistenkeliggj\u00f8ringen som gjennomsyrer teksten er tidvis vittig, ikke minst hennes irritasjon over at jeg ikke har sagt noe hun kan \u00abta\u00bb meg p\u00e5. Det er en smule selvmotsigende \u00e5 kritisere meg for \u00e5 v\u00e6re frittalende og p\u00e5 samme tid skjule hva jeg egentlig mener?<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 til hovedsp\u00f8rsm\u00e5let Sandvik reiser: Hvilken verden \u00f8nsker jeg meg? Her kan jeg svare mer direkte enn jeg ofte gj\u00f8r i mine b\u00f8ker. La oss tilgi henne at hun ikke har f\u00e5tt med seg at jeg \u00f8nsker et nordisk sikkerhets\u00adkompleks innenfor rammen av NATO, akkurat som Jens Stoltenberg. Eller at hun synes \u00e5 tro at kriger vinnes av de som har retten p\u00e5 sin side. Lite i historien tyder p\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n Jeg \u00f8nsker et Europa som igjen tar ansvar for seg selv. Et Europa som ikke skyver byrdene over p\u00e5 USA, som ikke mister motet n\u00e5r konflikter krever offer, og som ikke lar seg forf\u00f8re av den tanken at historien er slutt og at alt vil ordne seg.<\/p>\n\n\n\n Jeg mener Europa gj\u00f8r klokt i \u00e5 erkjenne sin kristne arv \u2013 ikke som tvang, men som kilde til moralsk forpliktelse, nestekj\u00e6rlighet og ansvar. Jeg \u00f8nsker et Europa som forst\u00e5r at fellesskap ikke bare er kontrakter, men ogs\u00e5 kultur, spr\u00e5k, minner og myter. <\/p>\n\n\n\n Dette betyr ikke at jeg avviser liberale rettigheter. Tvert imot: Ytringsfrihet, rettssikkerhet, religionsfrihet og politisk pluralisme er verdier vi ikke bare skal feire, vi m\u00e5 ogs\u00e5 praktisere dem. Men jeg tror ikke de kan blomstre dersom vi ikke samtidig har en felles fortelling som gir oss styrke til \u00e5 forsvare dem.<\/p>\n\n\n\n Sandvik skriver at hun \u00f8nsker en tydeligere Toje. Jeg h\u00e5per dette svaret kan v\u00e6re et skritt i den retningen. Jeg er forsker og forfatter, men ogs\u00e5 borger. Jeg ser svakheter, men jeg tror at Europa kan fornye seg. Jeg ser realismen som klok i dens fokus p\u00e5 \u00e5 holde m\u00f8rket p\u00e5 avstand, heller enn \u00e5 bygge utopier. <\/p>\n\n\n\n Jeg ser farene ved illiberale alternativer, men jeg tror ikke vi kan m\u00f8te dem med selvbedrag eller sentimentalitet. Mitt prosjekt \u2013 om man kan snakke om noe slikt \u2013 er ikke \u00e5 rive ned, men \u00e5 bevare, og \u00e5 oppmuntre til at Europa finner tilbake til verdier som styrke, ansvar og fellesskap. Det er et prosjekt jeg mener vi b\u00f8r kunne diskutere med alvor, slik Hilde Sandvik med sitt innlegg har gitt meg muligheten til \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n Asle Toje mener Europa trenger en felles fortelling og kristen kulturarv for \u00e5 forsvare liberale rettigheter. Men rettigheter som bare gjelder innenfor en \u00e5ndelig ramme er ikke lenger liberale.<\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik<\/a>\u00b709\/09\/2025<\/p>\n\n\n\n Asle Toje har svart<\/a> p\u00e5 mitt innlegg<\/a> \u2013 og jeg vil gjerne svare tilbake. Ikke fordi vi n\u00f8dvendigvis skal bli enige, men fordi dette handler om hvilke verdier som skal ligge til grunn i det Europa vi \u00f8nsker oss.<\/p>\n\n\n\n I teksten som satte diskusjonen i gang, skrev jeg at Tojes metode er tvetydig. Han viser til autoriteter og historiske stemmer, men lar i artiklene sine ofte v\u00e6re \u00e5 markere avstand n\u00e5r disse stemmene st\u00e5r for illiberale eller reaksjon\u00e6re posisjoner. I sitt svar erkjenner han at han bruker dem som \u00ablinser\u00bb, men han svarer ikke p\u00e5 det jeg spurte om: Hvorfor velger han nettopp disse <\/em>autoritetene \u2013 Solsjenitsyn, Bismarck og Carr \u2013 og ikke de som l\u00f8ftet frem frihet, likhet og rettigheter? Valget av kilder er aldri n\u00f8ytralt. Det former budskapet.<\/p>\n\n\n\n Jeg spurte ogs\u00e5 hva slags verden han egentlig \u00f8nsker seg. Her er Toje tydeligere: Han \u00f8nsker et Europa som tar ansvar for seg selv, som erkjenner sin kristne arv, og som bevarer liberale rettigheter \u2013 betinget av en felles kulturell fortelling. Ja, det er et slags svar. Men han unng\u00e5r det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvem og hva defineres som utenfor?<\/p>\n\n\n\n Et illiberalt premiss<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg spurte Toje om han vil ofre liberale rettigheter for kulturell enhet. Han svarer nei. Men i samme \u00e5ndedrag legger han til at rettighetene ikke kan blomstre uten den kristne kulturarven som ramme. Det er her<\/em> det illiberale premisset ligger: Rettighetene gjelder ikke i seg selv, men forankres i en \u00e5ndelig ramme som trekker grenser mellom \u00abinne\u00bb og \u00abute\u00bb, \u00abhellige\u00bb og \u00absyndige\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Jeg kritiserte ogs\u00e5 Tojes uttalelser i podkaster om kvinner, abort og kj\u00e6rlighet. Han svarer ved \u00e5 si at han tror p\u00e5 likeverd, og at kritikken hans ikke gjelder enkeltmennesker, men \u00abhvordan samfunnets fortellinger former valg\u00bb. Det er vel og bra, men han forholder seg ikke til tonen, vitsene og de normative bildene han selv bruker \u2013 om unge kvinner som drikker chablis, eller unge menn som reduserer kvinner til \u00abhull\u00bb. Innsigelsene mine her handler ikke om hans intensjon, men om hvordan retorikken faktisk virker.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 bevare status quo, men om \u00e5 styrke de liberale rammene i m\u00f8te med nye realiteter.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n S\u00e5 utfordrer han meg: Han mener jeg skjuler hva jeg st\u00e5r for, at jeg st\u00e5r \u00abmidt i flokken\u00bb. Men artikkelen min handlet ikke om hva jeg selv mener. M\u00e5let var \u00e5 lese Toje s\u00e5 grundig og samvittighetsfullt som mulig.<\/p>\n\n\n\n Midt i flokken?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Mitt st\u00e5sted er tydelig: Jeg forsvarer det liberale demokratiet med utgangspunkt i \u00abden nordiske modellen\u00bb. Jeg mener dette er en modell Europa trenger mer enn noen gang. Det var det samme st\u00e5stedet jeg hadde da jeg forsvarte Jyllands-Posten<\/em> og avisens dav\u00e6rende kulturredakt\u00f8r Flemming Rose under karikaturstriden for tyve \u00e5r siden, og det er det samme jeg har i dag, enten vi snakker om det \u00abfrelste blikket\u00bb<\/a> eller om Europas fremtid. Danmark bukket etter hvert ogs\u00e5 under for kravene og innf\u00f8rte en Koranlov.<\/p>\n\n\n\n I dag finnes det ingen \u00absentralposisjon\u00bb \u00e5 s\u00f8ke ly i. Konsensus i mange land skyves stadig lenger mot h\u00f8yre, mens deler av venstresiden \u2013 s\u00e6rlig i identitetspolitikken \u2013 har beveget seg langt inn i sin egen boble. \u00c5 kritisere illiberale tendenser er \u00e5 g\u00e5 mot str\u00f8mmen. N\u00e5r Toje likevel fremstiller det som at jeg skjuler meg, blir det en retorisk dobbeltman\u00f8ver: en kombinasjon av et offernarrativ \u2013 han selv st\u00e5r alene mot massen \u2013 og en nedvurdering av motstemmer som han velger \u00e5 karakterisere som flokktro.<\/p>\n\n\n\n Menneske f\u00f8rst, kristen s\u00e5<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg deler Tojes syn p\u00e5 at man m\u00e5 vite hvem man er for \u00e5 kunne forsvare seg. Men fra dette grunnleggende synet g\u00e5r vi i helt ulike retninger. Han griper til kristendommen som ordenens grunn. Jeg ser kjernen til hvem vi er i alt det som skapte det moderne Norden: rettsstaten, velferdsstaten, ytringsfriheten og de liberale rettighetene. Menneske f\u00f8rst, kristen s\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Toje nevner knapt den rollen kvinner spilte i \u00e5 forme denne samfunnsmodellen, og hvordan kampen for likestilling har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for \u00e5 bygge de nordiske velferdsstatene. At Norden, med verdens h\u00f8yeste andel kvinner i arbeid, ogs\u00e5 har bygd noen av de mest robuste velferdsstatene, er en historisk realitet. For meg er det her Nordens og deler av Europas styrke ligger \u2013 ikke i en gjenreisning av et \u00e5ndelig fellesskap, men i en fornyelse av de verdiene som faktisk har vist seg \u00e5 virke.<\/p>\n\n\n\n Frederiksen eller Meloni?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Jeg har sagt i podkasten Norsken, svensken og dansken<\/a> at jeg st\u00e5r n\u00e6rmere Mette Frederiksen enn Giorgia Meloni. De to statslederne har st\u00e5tt i spissen for et \u00e5pent brev som oppfordrer til en ny tolkning av Den europeiske menneskerettighets\u00adkonvensjonen (EMK) for \u00e5 legge til rette for en strengere migrasjonspolitikk. N\u00e5r vi diskuterer Europa-konvensjoner og andre institusjoner, mener jeg, som Frederiksen, at Europa sammen b\u00f8r fornye og endre mye av innholdet. Vi m\u00e5 styrke de liberale rammene i m\u00f8te med nye realiteter.<\/p>\n\n\n\n Se ogs\u00e5<\/p>\n\n\n\n Debatt<\/a><\/p>\n\n\n\n Frederiksens politiske arbeid viser at det er mulig \u00e5 kritisere og reformere innenfor den liberale tradisjonen, med utgangspunkt i den nordiske modellen. Meloni st\u00e5r for noe annet \u2013 en vilje til \u00e5 rive ned den liberale orden og erstatte den med autoritet, frykt og et skarpt skille mellom \u00aboss\u00bb og \u00abdem\u00bb.<\/p>\n\n\n\n I dag finnes det heller ingen \u00absentralposisjon\u00bb \u00e5 s\u00f8ke ly i.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n P\u00e5 dette punktet er jeg og Toje uenige. Jeg ser et stort behov for reform. Men \u00e5 g\u00e5 bort fra de liberale grunnrettighetene er \u00e5 rive ned selve fundamentet \u2013 og \u00e5 f\u00f8re oss inn i et samfunn jeg frykter.<\/p>\n\n\n\n Her viser realismen som Toje bekjenner seg til \u00e5 v\u00e6re problematisk. Realismen hevder at stater alltid handler ut fra egeninteresse, og at makt kan forklare alt: Hvis et land utf\u00f8rer en \u00abgod handling\u00bb, kan realisten si at det var fordi den tjente egeninteressen. Hvis et land velger solidaritet, er det ogs\u00e5 egeninteresse. Teorien blir uangripelig \u2013 og dermed ogs\u00e5 utestet. Den trenger ingen bevis. Den kan forklare Sovjetunionens dominans, men ikke hvorfor den br\u00f8t sammen. Den kan forklare stormaktenes egeninteresser, men ikke det europeiske fellesskapet som vokste frem av vilje til samarbeid.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r realismen forklarer alt \u2013 og ingenting<\/strong><\/p>\n\n\n\n Nettopp derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 minne om alt som ikke passer inn i den realistiske modellen: institusjoner, normer, verdier, moralske gjennombrudd. Realismen kan forklare hvorfor makta r\u00e5r. Men den kan ikke forklare hvorfor makten noen ganger mister grepet.<\/p>\n\n\n\n Toje vil underordne geopolitikken en konservativ \u00e5ndelighet. Det er alt annet enn politisk realisme, og noe jeg h\u00e5per vi kan diskutere videre. For det er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l om Toje her tilbyr en analyse \u2013 eller et credo forkledd som analyse.<\/p>\n\n\n\n Jeg lurer fortsatt p\u00e5: Mener Toje virkelig at Putins og Trumps allianser med deres prester og kirker er uttrykk for en positiv \u00e5ndelighet?<\/p>\n\n\n\n B\u00e5de Hilde Sandvik og jeg \u00f8nsker \u00e5 bevare rettsstaten og menneskerettighetene. Uenigheten handler om den liberale ordens grenser.<\/p>\n\n\n\n Asle Toje<\/a>\u00b712\/09\/2025<\/p>\n\n\n\n Illustrasjon: Andreas T\u00f6pfer<\/p>\n\n\n\n Tidligere innlegg i debatten:<\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik: Europa if\u00f8lge Toje<\/a><\/em> Uenighet er et grunntrekk ved en levende offentlighet, og jeg oppfatter Hilde Sandviks tekst \u00abHva slags Europa \u00f8nsker vi oss?<\/a>\u00bb som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i dialog, om enn med en mistro som kan skjemme enkelte av resonnementene. Tross dette er fors\u00f8ket verdifullt i en tid der mange debatter ikke finner sted, fordi folk ikke vil forholde seg til hverandre.<\/p>\n\n\n\n Jeg vil i dette svaret \u2013 nok en gang \u2013 fors\u00f8ke \u00e5 klargj\u00f8re mitt st\u00e5sted, im\u00f8teg\u00e5 noen av Sandviks innvendinger, og ikke minst anerkjenne de poengene hun fremlegger som jeg selv har hatt nytte av \u00e5 reflektere videre over.<\/p>\n\n\n\n Sandvik peker p\u00e5 at jeg ofte siterer stemmer som Solsjenitsyn, Bismarck eller E.H. Carr, og at valget av slike kilder former budskapet. Det er jeg enig i \u2013 ingen kildebruk er n\u00f8ytral. Hun velger \u00e5 se bort fra kildebruk som ikke tjener hennes narrativ, men la g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Grunnen til at jeg vender meg til disse historiske skikkelsene, er at de setter fingeren p\u00e5 historiske utviklingstrekk som ogs\u00e5 gj\u00f8r seg gjeldende i v\u00e5r samtid og som vi ellers kan v\u00e6re blinde for: Solsjenitsyn minner oss om hva det vil si \u00e5 st\u00e5 opp mot undertrykkelse; Bismarck belyser maktpolitikkens harde realiteter; Carr utfordrer forestillingen om at internasjonal orden kan bygges p\u00e5 idealer alene.<\/p>\n\n\n\n Betyr det at jeg deler alle deres holdninger eller \u00f8nsker meg tilbake til deres verdensbilder? Nei, selvsagt ikke. Man blir heller ikke kommunist av \u00e5 sitere Karl Marx. Jeg tror vi blir klokere n\u00e5r vi ser ogs\u00e5 gjennom linser som ikke er v\u00e5re egne. Slik h\u00e5per jeg \u00e5 berike den offentlige samtale som er snevret inn til et punkt hvor, for \u00e5 sitere Auden,<\/p>\n\n\n\n The vases crack, the ladies die, Hva jeg mener med dette, er at verden er i dramatisk endring mens debatten har migrert bort fra de allmenne plattformene, kanskje fordi journalistene tok p\u00e5 seg rollen som \u00abspillende dommer\u00bb \u2013 og fordi konservative perspektiver ble marginalisert og mistenkeliggjort. Tilbake sitter en fremmedgjort opinion som ikke helt vet hva de skal tro p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Sandvik sp\u00f8r hvorfor jeg ikke heller henter mer fra kilder som fremhever frihet, likhet og rettigheter. Jeg vil her vende hennes eget argument mot henne selv. Hevder hun at \u00e5 sitere konservative tenkere er tegn p\u00e5 en moralsk eller intellektuell brist, men at \u00e5 sitere liberalere, er tegn p\u00e5 godhet og modenhet?<\/p>\n\n\n\n Jeg tror hun blander liberalisme som politisk ideologi og \u00abliberalt demokrati\u00bb, som er en m\u00e5te \u00e5 organisere samfunnet p\u00e5. Det har fire hj\u00f8rnesteiner: demokrati, markeds\u00f8konomi, rettstat og de grunnleggende menneskerettighetene. Jeg har ikke utfordret noen av disse.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 late som om historien ikke betyr noe, er \u00e5 invitere til rotl\u00f8shet.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Men for \u00e5 svare skikkelig: Jeg siterer ogs\u00e5 masser av liberale tenkere i Europatrilogien <\/em>(2012\u20132022), og jeg mener disse verdiene er sv\u00e6rt godt representert i debattene om de store sp\u00f8rsm\u00e5lene i v\u00e5r tid. De som leter p\u00e5 internett, vil kunne finne min tekst \u00ab\u00c5 redde liberalismen fra liberalerne<\/a>\u00bb fra 2017 i Dagens N\u00e6ringsliv<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Min rolle kan v\u00e6re \u00e5 trekke frem konservative perspektiver som inntil relativt nylig var en naturlig del av ordskiftet her til lands, men som i dag mistenkeliggj\u00f8res som en \u00abgateway drug\u00bb til fascisme. Det er for \u00f8vrig \u2013 og i dette er Sandvik uskyldig \u2013 interessant at \u00e5 se en \u00abDDR-ifisering\u00bb av diskursen hvor ettersp\u00f8rselen etter fascisme kraftig overstiger tilbudet.<\/p>\n\n\n\n Kjernen i Sandviks kritikk er at jeg gj\u00f8r liberale rettigheter betinget av en kristen ramme. Hun kaller dette et illiberalt premiss. Her er jeg uenig. De liberale menneskerettighetene er \u2013 ogs\u00e5 \u2013 et resultat av kristen etikk. Det finnes en masse litteratur om dette, start gjerne med Stanley Rudmans Concepts of Person and Christian Ethics<\/em> (2009).<\/p>\n\n\n\n Her tror jeg vi n\u00e6rmer oss en av de mest grunnleggende uenighetene. Jeg mener ikke at rettigheter opph\u00f8rer \u00e5 eksistere uten kristendom, eller at bare kristne fortjener frihet. Det ville v\u00e6re en h\u00e5pl\u00f8s posisjon \u00e5 innta. Til alt hell har jeg aldri sagt eller skrevet noe slikt.<\/p>\n\n\n\n Poenget mitt er historisk og sosiologisk: I Europa vokste ideen om individets ukrenkelighet frem i en kultur sterkt formet av kristen tenkning. Det betyr ikke at man m\u00e5 v\u00e6re troende for \u00e5 verdsette rettighetene \u2013 men at disse rettighetene ikke oppstod i et vakuum.<\/p>\n\n\n\n Sandvik vil ha \u00abmenneske f\u00f8rst, kristen s\u00e5\u00bb. Jeg har sympati for den grundtvigske formuleringen, men jeg tror hun glemmer hvor mye v\u00e5r forst\u00e5else av \u00abmennesket\u00bb er preget av nettopp den kristne ideen om menneskets verdi, kall det menneskeverd.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg taler for en felles fortelling, handler det ikke om eksklusjon, men om \u00e5 minne oss selv p\u00e5 at v\u00e5re institusjoner ikke kan kun b\u00e6res av lover og regler. De trenger et kulturelt jordsmonn \u00e5 vokse i.<\/p>\n\n\n\n Nick Johnson fra Institute of Community Cohesion har gjort et poeng<\/a> av at \u00abi b\u00e5de Sverige og Danmark er det sl\u00e5ende hvordan mennesker p\u00e5 venstresiden sier de ikke hadde innsett i hvor stor grad deres samfunnsmodell var basert p\u00e5 sterkt nasjonalt samhold\u00bb. Han kan ha rett i dette.<\/p>\n\n\n\n Sandvik utfordrer meg p\u00e5 tonen i podkaster, s\u00e6rlig i omtaler av kj\u00f8nn, kj\u00e6rlighet og seksualitet. Jeg h\u00f8rer hva Sandvik sier. Jeg mener likevel at samfunnsfortellinger om kj\u00f8nn, familieliv og ansvar b\u00f8r kunne diskuteres \u00e5pent, uten at enhver kritikk tolkes som et angrep p\u00e5 individers verdighet. Jeg tror ikke at \u00e5 erkl\u00e6re seg krenket er en form\u00e5lstjenlig debattform.<\/p>\n\n\n\n Sandvik og jeg er nok enige om at likestilling har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for de nordiske samfunnene. Der vi skiller lag, er kanskje i v\u00e5rt syn p\u00e5 hvorvidt dagens likestillingsdiskurs alltid fremmer det som gagner fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n Realisme og idealisme er ikke n\u00f8dvendigvis motsetninger \u2013 de er to sider av den samme europeiske fortellingen.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n Sandvik avviser min p\u00e5stand om at hun skjuler seg i en slags udefinert sentralposisjon. Vi vet enn\u00e5 ikke hvor hun st\u00e5r ideologisk. Det er litt skuffende at Sandvik ikke svarte p\u00e5 mine sp\u00f8rsm\u00e5l med samme \u00e6rlighet og grundighet som jeg viet henne. Sandvik peker p\u00e5 at hun har st\u00e5tt i stormen f\u00f8r, blant annet under karikaturstriden. Det er 19 \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n Da jeg skrev som jeg gjorde, var det ikke for \u00e5 underkjenne hennes mot, men for \u00e5 p\u00e5peke at mange argumenter i dag fremf\u00f8res ut fra en selvforst\u00e5else av \u00e5 representere det \u00e5pne og liberale \u2013 samtidig som disse posisjonene har enorm, nesten uniform, institusjonell og mediemessig st\u00f8tte.<\/p>\n\n\n\n Se ogs\u00e5<\/p>\n\n\n\n Fra bladet<\/a><\/p>\n\n\n\n Jeg \u00f8nsket \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvor \u00abmarginal\u00bb denne posisjonen egentlig er, n\u00e5r den har staten og kapitalen bak seg. Men jeg ser at min formulering kan oppleves som en retorisk man\u00f8ver, og jeg tar poenget hennes om at vi alle b\u00f8r v\u00e6re varsomme med slike karakteristikker.<\/p>\n\n\n\n Sandvik kritiserer realismen som forklaringsmodell, fordi den blir uangripelig og derfor utestet. Jeg er uenig. Hvis Sandvik leser den s\u00e5kalte Neo-Neo-debatten i tidsskriftet International Security<\/em>, fra 1980-tallet og fremover, vil hun se at realismen er testet grundig, trolig grundigere enn hva den samme debatten viser er blitt liberal internasjonalisme til del.<\/p>\n\n\n\n Jeg er enig i at enhver teori har sine blindsoner. Realismen kan ikke forklare alt, og jeg vil aldri hevde at den er hele sannheten. Men jeg insisterer p\u00e5 at realismen er et n\u00f8dvendig korrektiv i en tid der Europa risikerer \u00e5 lure seg selv med h\u00e5pefullhet som policy i m\u00f8te med kulturell, \u00f8konomisk og politisk krise.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5r historie viser b\u00e5de solidaritet og realisme. Skal vi navigere vellykket i m\u00f8te med stormakter som Russland, Kina, Japan og USA, m\u00e5 vi forst\u00e5 maktens spr\u00e5k. Realisme betyr ikke \u00e5 fornekte moral eller verdier \u2013 men \u00e5 erkjenne at makt er sv\u00e6rt viktig i internasjonal politikk, nok viktigere enn sinnelagsetikk.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r Sandvik peker p\u00e5 EU-samarbeidets idealistiske side, er jeg enig i at det er en viktig historie. Jeg har beg\u00e5tt en bok om dette: The EU as a Small Power<\/em> (2012). Selv dette fellesskapet ble f\u00f8dt av harde realiteter: frykt for ny krig, behov for sikkerhet og amerikansk press. Realisme og idealisme er ikke n\u00f8dvendigvis motsetninger \u2013 de er to sider av den samme europeiske fortellingen.<\/p>\n\n\n\n Jeg deler Sandviks respekt for Mette Frederiksens vilje til reform innenfor den liberale orden, og jeg anerkjenner forskjellen hun fremhever mellom Frederiksen og Giorgia Meloni. Men jeg mener vi b\u00f8r v\u00e5ge \u00e5 si at dagens migrasjonspress utfordrer de liberale samfunnene p\u00e5 en m\u00e5te som krever mer enn tekniske justeringer. Hvis rettigheter utvides til alle i verden, risikerer vi \u00e5 miste evnen til \u00e5 opprettholde dem for dem som allerede bor der kostnadene for dette m\u00e5 betales.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke et argument for \u00e5 rive ned den liberale orden, men for \u00e5 erkjenne dens grenser. Jeg tror vi begge \u00f8nsker \u00e5 bevare rettsstaten og menneskerettighetene. Uenigheten handler om hvor mye kulturell og historisk ballast som trengs for \u00e5 b\u00e6re dem videre.<\/p>\n\n\n\n Sandvik sp\u00f8r til slutt om jeg virkelig mener at Putins og Trumps allianser med prester og kirker er uttrykk for positiv \u00e5ndelighet. Jeg tror Sandvik t\u00f8yer dette for langt, siden jeg ikke har sagt noe slikt. N\u00e5r jeg taler om kristen arv, tenker jeg ikke p\u00e5 statslederes instrumentalisering av kirken, men p\u00e5 dypere kulturelle spor: ideen om samvittighet, menneskets ukrenkelighet og forpliktelsen til \u00e5 se den andre som mer enn et middel.<\/p>\n\n\n\n La meg svare klart: Jeg \u00f8nsker meg et Europa som tar vare p\u00e5 sin frihet, sitt demokrati og sine rettigheter \u2013 men som ogs\u00e5 erkjenner at disse ikke kan holdes i live uten en felles fortelling og et kulturelt fellesskap. Denne fortellingen trenger ikke \u00e5 v\u00e6re snever, og den m\u00e5 kunne inkludere b\u00e5de troende og ikke-troende. Men \u00e5 late som om historien v\u00e5r ikke betyr noe, er \u00e5 invitere til rotl\u00f8shet.<\/p>\n\n\n\n Et liberalt Europa uten kulturell bevissthet har vi pr\u00f8vd. Vi lever i det. Hilde Sandvik og jeg er uenige om mye, men jeg opplever at vi deler et felles m\u00e5l: \u00e5 bevare et Europa der menneskeverd, frihet og rettigheter st\u00e5r sterkt. Sandvik betoner den nordiske modellen som forbilde; jeg betoner den kristne arven som grunnmur. Kanskje kan vi enes om at begge deler er n\u00f8dvendig, og at styrken ligger i spenningen mellom dem.<\/p>\n\n\n\n Takk for en skarp og viktig samtale. Jeg ser frem til fortsettelsen.<\/p>\n\n\n\n Det liberale demokratiet m\u00e5 forsvares \u2013 ikke underordnes en postliberal trosramme.<\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik<\/a>\u00b717\/09\/2025<\/p>\n\n\n\n Illustrasjon: Andreas T\u00f6pfer<\/p>\n\n\n\n Tidligere innlegg i debatten:<\/p>\n\n\n\n Hilde Sandvik: Europa if\u00f8lge Toje<\/a><\/em> Jeg setter pris p\u00e5 at Asle Toje i sitt andre innlegg<\/a> i utvekslingen v\u00e5r tar samtalen videre. Den har klargjort posisjoner, tydeliggjort uenigheter \u2013 og vist hva vi faktisk kan enes om. Likevel er det noen sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l jeg fortsatt ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/Logoen3-2.png\")
<\/figure>\n\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/cover-final-346x231.png\")
<\/a><\/a><\/li>\n\n\n\n\n
\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Illustrasjon-Andreas-Topfer5-1-1131x754.png\")
<\/figure>\n\n\n\nEuropa if\u00f8lge Toje \u00c5ndelighet som maktpolitikk<\/h1>\n\n\n\n
Tojes tvetydighet<\/h2>\n\n\n\n
Autoriteter og fortellinger som moralsk ramme<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Illustrasjon-Andreas-Topfer3-852x1024.png\")
<\/figure>\n\n\n\nKritikken av den liberale verdensorden<\/h2>\n\n\n\n
Realisme som norm \u2013 og som profeti<\/h2>\n\n\n\n
Et brudd med realisme-dogmet<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Illustrasjon-Andreas-Topfer4-1024x1011.png\")
<\/figure>\n\n\n\nDet \u00e5ndelige fellesskap som alternativ<\/h2>\n\n\n\n
Putin og Trump \u00abomgitt av kristne\u00bb<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/Topfer9-100x100.jpg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nNRK og litteraturen Da bokkritikken forsvant fra radioen<\/a><\/h3>\n\n\n\n
Det farlige ved det besn\u00e6rende<\/h2>\n\n\n\n
Rettigheter reverseres<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Asle_Toje-Foto-Brunbukse-Wikimedia-Commons-cc-4-0-1024x683.jpg\")
Hvorfor det betyr noe n\u00e5<\/h2>\n\n\n\n
Will the real Asle Toje please stand up<\/h2>\n\n\n\n
Del dette:<\/h3>\n\n\n\n
\n
Legg igjen en kommentar<\/small><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/Bildschirmfoto_2015-10-26_um_15.56.03-2-746x497.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nSiste brev hjem Viktigheten av \u00e5 lytte til folket<\/a><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Bildschirmfoto_2016-02-08_um_23.36.49-746x497.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nDet liberale dilemma Hvordan bevare rammene for demokratiet?<\/a><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Bildschirmfoto_2014-12-12_um_18.47.24-746x497.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nHva er legitim politikk? Demokrati som uenighetsfellesskap<\/a><\/h3>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln19-746x497.jpg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nHva som st\u00e5r p\u00e5 spill N\u00e5r spillbrettet endres<\/a><\/h3>\n\n\n\n
Ekstravagant lesning<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2019\/11\/fashion-sub-l.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2023\/07\/Logoen3.png\")
<\/figure>\n\n\n\n\n
Et fornyet Europa Realisme og \u00e5ndelighet i geopolitikken<\/h1>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/bild-34.png\")
<\/figure>\n\n\n\nKonservativ, men ikke ideolog<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln-1024x877.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n\u00c5ndelighet i geopolitikken<\/h2>\n\n\n\n
Realismen i internasjonal politikk<\/h2>\n\n\n\n
\n
Podkast-polemikk og \u00e5 m\u00f8te ideer i deres egne rom<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/Ka%CC%8Alhue-150x150.jpg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nK\u00e5lhuekritikk<\/a><\/h3>\n\n\n\n
Et Europa som <\/strong>igjen tar ansvar for seg selv<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"http:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln8-1024x487.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nTojes dobbeltman\u00f8ver Hva slags Europa \u00f8nsker vi oss?<\/h1>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Bildschirmfoto_2015-09-17_um_01.42.05.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln4-1024x487.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n\n
\u00c5 forsvare trykking av Muhammed-karikaturene var den gangen alt annet enn en popul\u00e6r posisjon. Men \u00e5 st\u00e5 opp for Rose var \u00e5 forsvare demokratiets grunnvoller i en tid da mange var villige til \u00e5 gi etter.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"http:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Hilde-Sandvik-Foto-Nordiske-Mediedager-Thor-Brodreskift-1024x682.jpg\")
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Topfer10-100x100.jpg\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nNRK svarer Riley Kritikken flytter p\u00e5 seg \u2013 den forsvinner ikke<\/a><\/h3>\n\n\n\n
\n
![\"\"](\"http:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln5-1024x487.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nOraklene har tatt feil Realismen som n\u00f8dvendig korrektiv<\/h1>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/Bildschirmfoto_2015-10-26_um_15.56.37.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Asle Toje: Realisme og \u00e5ndelighet i geopolitikken<\/a><\/em>
Hilde Sandvik: Hva slags Europa \u00f8nsker vi oss?<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\nIngen kildebruk er n\u00f8ytral<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln10-1-1024x487.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
The Oracles are wrong:
We suck our thumbs or sleep; the show
Is gamey and too long.<\/p>\n\n\n\n\u00c5 redde liberalismen fra liberalerne<\/h2>\n\n\n\n
\n
Kristen etikk som grunnlag for menneskerettighetene<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln20-1024x487.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nKj\u00f8nn, familieliv og ansvar<\/h2>\n\n\n\n
Jeg fors\u00f8ker ofte \u00e5 bruke ironi og satire for \u00e5 avkle normer. Jeg er klar over at det kan oppleves s\u00e5rende, og beklager om noen f\u00f8ler seg krenket. Jeg regner med at ogs\u00e5 Sandvik har opplevd at hennes egne spissformuleringer om kj\u00f8nnsrelasjoner i radiosammenheng kan bli tatt ille opp av enkelte lyttere.<\/p>\n\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/bok-i-fjeset-150x150.png\")
<\/a><\/figure>\n\n\n\nPolitiet vil iagttage dit \u00e5ndedrag<\/a><\/h3>\n\n\n\n
Realismen i internasjonale relasjoner<\/h2>\n\n\n\n
Den liberale ordens grenser<\/h2>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/09\/vag-cover-2_22-01-144-einzeln7-1024x487.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nEuropas samfunnsform F\u00f8rst menneske, s\u00e5 kristen<\/h1>\n\n\n\n
![\"\"\/](\"https:\/\/www.vagant.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/Illustrasjon-Andreas-Topfer.png\")
<\/figure>\n\n\n\n
Asle Toje: Realisme og \u00e5ndelighet i geopolitikken<\/a><\/em>
Hilde Sandvik: Hva slags Europa \u00f8nsker vi oss?<\/a><\/em>
Asle Toje: Realismen som n\u00f8dvendig korrektiv<\/em><\/a><\/p>\n\n\n\nUkraina og den realistiske vendingen<\/h2>\n\n\n\n