{"id":11,"date":"2026-01-15T20:20:39","date_gmt":"2026-01-15T20:20:39","guid":{"rendered":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/?p=11"},"modified":"2026-01-15T20:34:34","modified_gmt":"2026-01-15T20:34:34","slug":"resolusjon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/?p=11","title":{"rendered":"Resolusjon"},"content":{"rendered":"\n<p>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br><br>Skolen m\u00e5 tilbake til r\u00f8ttene<br>H\u00f8yre \u00f8nsker en skole med muligheter for alle. Skolen skal gi gode grunnleggende<br>ferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, bygge felles verdier i samfunnet, og forberede<br>elevene p\u00e5 livet.<br>Det klarer ikke dagens skole godt nok. Elevenes l\u00e6ringsresultater faller, og l\u00e6rere<br>merker at undervisning som fungerte f\u00f8r, n\u00e5 er for krevende for elevene. Mattestykkene<br>er for vanskelige, tekstene for lange, og elever kjeder seg raskere. Flere sliter med lesing<br>og regning.<br>Samtidig forsvinner verdifulle minutter fra hver time p\u00e5 grunn av br\u00e5k og st\u00f8y. Mobbing<br>og frav\u00e6r \u00f8ker, og familiebakgrunn betyr for mye for om elevene lykkes.<br>Selv om elevene er mer ulike enn f\u00f8r og trenger tilpasset undervisning, har mange l\u00e6rere<br>og skoleledere ikke tid eller st\u00f8tte til \u00e5 f\u00f8lge dem opp. H\u00f8yre er bekymret for at hjelpen<br>ofte kommer for sent, og at elevene i mellomtiden mister mestringsf\u00f8lelse og tro p\u00e5 seg<br>selv.<br>L\u00e6rere st\u00e5r mer alene i et mangfoldig klasserom uten nok autoritet og uten verkt\u00f8yene<br>som trengs for \u00e5 holde ro og orden. Samtidig bruker skoleledere mye tid p\u00e5<br>administrasjon, slik at det blir for lite tid til pedagogisk ledelse.<br>Det skyldes at kampen om ressurser, kompetanse og folk i kommune -Norge \u00f8ker, og at<br>skolen har f\u00e5tt flere oppgaver og ansvar. Det er mer juss, individuelle rettigheter og<br>byr\u00e5krati som tar tid fra kjerneoppgavene til skolen. Samtidig er det store<br>kvalitetsforskjeller mellom og innad i skoler og kommuner.<br>H\u00f8yre vil s\u00e6rlig peke p\u00e5 fem store utfordringer som skolen m\u00e5 h\u00e5ndtere:<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Elevgruppen er mer mangfoldig, med st\u00f8rre behov for tilpasset undervisning.<\/li>\n\n\n\n<li>Store teknologiske endringer utfordrer skolens arbeidsm\u00e5ter, skaper digitale<br>distraksjoner og \u00f8ker presset p\u00e5 konsentrasjonsevne og sannhet.<\/li>\n\n\n\n<li>Det er flere elever med manglende motivasjon, og mer br\u00e5k, uro og frav\u00e6r i<br>skolen.<\/li>\n\n\n\n<li>Det er mer byr\u00e5krati i skolen, i en tid der presset p\u00e5 kompetanse og rekruttering<br>\u00f8ker.<\/li>\n\n\n\n<li>Det er et sprik mellom det elevene l\u00e6rer, og det samfunnet og arbeidslivet<br>trenger.<br>H\u00f8yre mener skolen skal v\u00e6re en positiv motvekt til disse utviklingstrekkene.<br>Skolen m\u00e5 tilbake til r\u00f8ttene. Alle skal l\u00e6re \u00e5 lese, skrive og regne godt, med fysiske<br>l\u00e6reb\u00f8ker. Elevene skal trene p\u00e5 utholdenhet og oppleve flere mestrings\u00f8yeblikk.<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 2 av<br>L\u00e6reren skal v\u00e6re sjefen i klasserommet, og ha tid til skolens kjerneoppgave,<br>undervisning.<br>Skolen skal prioritere det viktigste f\u00f8rst: Mestringstro, utholdenhet og grunnleggende<br>ferdigheter.<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 3 av<br>Utfordring 1: Elevgruppen er mer mangfoldig, med st\u00f8rre behov for tilpasset<br>undervisning .<br>Mange klasser har flere elever som strever med spr\u00e5k, grunnleggende ferdigheter, atferd,<br>eller har s\u00e6rskilte behov. Flere unge har psykiske og fysiske helseutfordringer, med ulike<br>diagnoser. Samtidig har flere elever innvandrerbakgrunn, og starter p\u00e5 skolen med svake<br>norskferdigheter.<br>En mer mangfoldig elevgruppe \u00f8ker behovet for tilpasset undervisning og utfordrer<br>ressursene og kompetansen i skolen. Da m\u00e5 vi v\u00e5ge \u00e5 tenke nytt om organisering av<br>skolel\u00f8p og undervisning. Elever er ulike og l\u00e6rer p\u00e5 ulike m\u00e5ter. B\u00e5de de som sliter, og<br>de som trenger st\u00f8rre utfordringer m\u00e5, f\u00e5 bedre hjelp.<br>H\u00f8yre mener god og fleksibel bruk av l\u00e6rerressurser, sm\u00e5grupper, niv\u00e5deling og<br>intensivundervisning vil redusere behovet for individuelle spesialvedtak.<br>St\u00f8ttesystemene (PPT, skolehelse, barnevern osv.) m\u00e5 v\u00e6re bedre samordnet og tettere<br>p\u00e5 skolen. Kvalifiserte ansatte og spesialpedagoger m\u00e5 v\u00e6re en fleksibel st\u00f8tte i<br>klasserommet \u2013 ikke bundet til utredninger og rapportskriving.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Prioritere grunnleggende lese -, skrive- og regneoppl\u00e6ring i alle fag fra dag \u00e9n.<\/li>\n\n\n\n<li>Styrke laget rundt elevene med flere yrkesgrupper i tverrfaglige team, slik at<br>elevene f\u00e5r st\u00f8tte og l\u00e6rerne kan fokusere mer p\u00e5 undervisning.<\/li>\n\n\n\n<li>Endre oppl\u00e6ringsloven slik at fleksibel niv\u00e5deling i kortere perioder skal tas i bruk<br>for \u00e5 oppfylle kravet til tilpasset undervisning i fellesfag.<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re intensivoppl\u00e6ring i lesing og regning i overgangene mellom sm\u00e5trinn,<br>ungdomstrinn og videreg\u00e5ende.<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re bedre obligatoriske kartleggingspr\u00f8ver p\u00e5 1 -3. trinn, og tydeliggj\u00f8r skolens<br>plikt til \u00e5 gi intensivundervisning til elevene under kritisk grense i lesing og<br>regning.<\/li>\n\n\n\n<li>Beholde nasjonale pr\u00f8ver, og innf\u00f8re en nasjonal pr\u00f8ve i skriving.<\/li>\n\n\n\n<li>At alle barnehager skal ha tilgang p\u00e5 spesialpedagog for \u00e5 kunne sette inn<br>n\u00f8dvendige tiltak tidlig.<\/li>\n\n\n\n<li>Endre regelverk og praksis slik at PPT og spesialpedagogiske ressurser brukes<br>mer til tilrettelegging og st\u00f8tte i den ordin\u00e6re undervisningen, og i mindre grad<br>bindes opp til sakkyndige vurderinger og oppf\u00f8lging av individuelle vedtak.<br>Endre barnehage &#8211; og skolel\u00f8pet<br>H\u00f8yre vil:<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 4 av<br>\u2022 Fjerne kravet om sakkyndig vurdering for utsatt skolestart slik at beslutningen<br>flyttes n\u00e6rmere familier og barnehager, og blir mer vanlig \u00e5 velge.<\/li>\n\n\n\n<li>Beholde dagens timetall p\u00e5 sm\u00e5trinnet, og ikke utvide skoledagen eller erstatte<br>skoletid med SFO -tid.<\/li>\n\n\n\n<li>Vurdere \u00e5 erstatte timer i enkelte fag p\u00e5 1. -2. trinn med lekbasert lese &#8211; og<br>skriveoppl\u00e6ring og fysisk aktivitet med kvalifiserte l\u00e6rere.<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re obligatoriske innf\u00f8ringsfag i norsk og matte for elever som starter i VG1<br>med svake karakterer i de fagene. Elevene m\u00e5 best\u00e5 f\u00f8r de f\u00e5r ordin\u00e6r oppl\u00e6ring i<br>norsk og matte.<\/li>\n\n\n\n<li>P\u00e5legge oppf\u00f8lging og faglige tiltak for skoler og kommuner med svake resultater<br>over tid.<\/li>\n\n\n\n<li>Koble inn Oppf\u00f8lgingstjenesten (OT) allerede p\u00e5 ungdomsskolen for \u00e5 bedre \u00e5<br>fange opp elever som st\u00e5r i fare for \u00e5 droppe ut.<\/li>\n\n\n\n<li>Teste ut senere start p\u00e5 skoledagen p\u00e5 ungdomstrinnet og videreg\u00e5ende, for \u00e5<br>redusere s\u00f8vnmangel og styrke l\u00e6ring .<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re systematisk bruk av lekbaserte l\u00e6ringsaktiviteter noen timer for de eldste<br>barnehagebarna som del av rammeplanen.<br>Dissens (Nicolai \u00d8steby ), nytt punkt :<\/li>\n\n\n\n<li>Vurdere \u00e5 redusere antall \u00e5r i grunnskolen fra 10 til 9 \u00e5r, og \u00e5pne for et frivillig 10.<br>skole\u00e5r for elever som har behov for det.<br>Mer mestring og flere alternative klasserom<br>Mange elever har mistet motivasjonen og opplever at klasserommet ikke er noe sted for<br>dem. H\u00f8yre mener skolen m\u00e5 bli mer variert, praktisk og mestringsorientert. Det krever<br>kompetanse, godt utstyr og egnede l\u00e6ringslokaler.<br>Samtidig b\u00f8r gode alternative oppl\u00e6ringsarenaer og skolesupplerende tilbud<br>(\u201calternative klasserom\u201d) bli en naturlig del av skolel\u00f8pet, s\u00e6rlig p\u00e5 det s\u00e5rbare<br>ungdomstrinnet. Det kan v\u00e6re undervisning i verksted, p\u00e5 g\u00e5rd, eller i bedrift, noen<br>dager i uken eller uker i \u00e5ret.<br>I samarbeid med ideelle akt\u00f8rer, n\u00e6ringsliv og kommuner vil H\u00f8yre at minst tjue prosent<br>av elevene p\u00e5 ungdomsskolen f\u00e5r delta p\u00e5 en alternativ arena. Tilbudet skal ikke bare<br>v\u00e6re for elever med vedtak fra PPT, men et kvalitetssikret tilbud for elever som trenger<br>motivasjonsboost og mer praktisk undervisning i kortere perioder.<br>H\u00f8yre vil:<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 5 av<br>\u2022 Rulle ut \u201calternative klasserom\u201d som et nasjonalt landsdekkende tilbud for elever<br>p\u00e5 ungdomsskolen, i samarbeid med private og ideelle akt\u00f8rer.<\/li>\n\n\n\n<li>Fjerne kravet om sakkyndig vurdering og vedtak for \u00e5 bruke alternative<br>oppl\u00e6ringsarenaer.<br>Bedre integrering og oppl\u00e6ring i levek\u00e5rsutsatte omr\u00e5der<br>I et mer mangfoldig og polarisert samfunn m\u00e5 skolen fungere som et samfunnslim, og<br>sikre kunnskap, felles verdier og norsk kultur. H\u00f8yre er bekymret for at flere elever med<br>innvandrerbakgrunn sliter med lesing og regning, og trenger s\u00e6rskilt norskoppl\u00e6ring og<br>tilrettelagt oppl\u00e6ring.<br>Barnehage og skole er v\u00e5re viktigste integreringsarenaer. Spr\u00e5k, grunnleggende<br>ferdigheter og deltakelse i barnehage er avgj\u00f8rende. Samtidig m\u00e5 vi unng\u00e5 opphoping av<br>sosiale problemer. Det fordrer en strengere innvandringspolitikk, strengere krav til<br>bosetting av flyktninger, variert boligbygging, og krav om \u00e5 delta i arbeidslivet og l\u00e6re<br>norsk.<br>En del innvandrere har bakgrunn fra kulturer med lavere tillit til myndighetene, og den<br>holdningen kan overf\u00f8res til barna. Derfor m\u00e5 skole \u2013hjem-samarbeidet styrkes, og det<br>m\u00e5 stilles tydelige krav.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re obligatorisk barnehage \u00e5ret f\u00f8r skolestart for barn med svake<br>spr\u00e5kferdigheter.<\/li>\n\n\n\n<li>At barns spr\u00e5kferdigheter skal kartlegges og f\u00f8lges opp i barnehagen i god tid f\u00f8r<br>skolestart.<\/li>\n\n\n\n<li>Ha en tydeligere norsk forankring i skolen gjennom \u00e5 etablere felles innholdslister<br>over temaer som undervises i fag som norsk, musikk og samfunnsfag<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re \u00e9n uke sommerskole i lesing og regning i levek\u00e5rsutsatte omr\u00e5der.<br>Ordningen skal basere seg p\u00e5 automatisk innmelding og aktiv utmelding.<\/li>\n\n\n\n<li>Lage en egen etter &#8211; og videreutdanning for skoleledere i utsatte omr\u00e5der, og tilby<br>skoleledere h\u00f8yere l\u00f8nn for \u00e5 arbeide p\u00e5 utsatte skoler.<\/li>\n\n\n\n<li>Ha fors\u00f8k med \u00f8kt rekruttering av l\u00e6rere og barnehagel\u00e6rere til levek\u00e5rsutsatte<br>omr\u00e5der, for eksempel ved sletting av studiegjeld, \u00f8kt kontaktl\u00e6rertilskudd eller<br>\u00f8kt l\u00f8nn mot mer arbeidstid p\u00e5 skolen.<\/li>\n\n\n\n<li>M\u00e5lrette rekruttering av menn med minoritetsbakgrunn til pedagogiske<br>utdanninger i levek\u00e5rsutsatte omr\u00e5der.<\/li>\n\n\n\n<li>At skolen ikke skal m\u00e5tte tilrettelegge for religi\u00f8s tilbedelse i skoletiden .<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 6 av<br>Utfordring 2: Store teknologiske endringer , digitale distraksjoner og press p\u00e5<br>konsentrasjon og sannhet .<br>Barn og unges hverdag har endret seg. Halvparten av 9 -\u00e5ringer er p\u00e5 sosiale medier, og<br>en typisk 13 -\u00e5ring har skjermtid p\u00e5 4 -5 timer om dagen. Skjerm er designet for \u00e5 svekke<br>konsentrasjonsevnen og gi dopaminrush. Barn og unge er ogs\u00e5 mer stillesittende enn<br>tidligere, og flere bruker kunstig intelligens som snarvei uten \u00e5 l\u00e6re det grunnleggende.<br>Konsekvensen merkes i skolen: Elever strever med \u00e5 lese lengre tekster, f\u00e6rre leser<br>hjemme og lesegleden g\u00e5r ned. Flere elever kjeder seg mer, og mangler utholdenhet og<br>mestringstro. Det svekker l\u00e6ring, adferd og motivasjon.<br>H\u00f8yre mener at skolen skal dyrke ferdigheter som algoritmer ikke trener barna i. Skolen<br>skal ikke speile samfunnet og v\u00e6re en underholdningsmaskin. Skolen m\u00e5 v\u00e6re en<br>motvekt som gir ro, utholdenhet, faktakunnskaper og evnen til \u00e5 skille sant fra usant.<br>Skolehverdagen m\u00e5 bli mer variert, praktisk, med flere mestringsopplevelser og mer<br>fysisk aktivitet. Skjermtid m\u00e5 erstattes med mer lesetid og skrivetid p\u00e5 skolen, med flere<br>fysiske b\u00f8ker og penn og papir &#8211; uten digitale distraksjoner. Samtidig m\u00e5 elevene trene<br>mer i sosiale og emosjonelle ferdigheter, s\u00e6rlig evnen til utholdenhet og konsentrasjon.<br>Til tross for omfattende digitalisering i skolen, har norske elever svak digital kompetanse.<br>H\u00f8yre vil tenke nytt om hva \u00abdigitale ferdigheter\u00bb betyr. I et digitalt samfunn er elevene<br>enda mer avhengig av \u00e5 l\u00e6re det grunnleggende: At de kan lese, skrive og regne, at de<br>kan tenke kritisk, og at de har utholdenhet og konsentrasjon. Det m\u00e5 alle elever mestre<br>for \u00e5 bruke og forst\u00e5 digital teknologi p\u00e5 en god m\u00e5te.<br>Det skal v\u00e6re en streng praksis og f\u00f8re -var-holdning knyttet til skjermbruk i grunnskole,<br>s\u00e6rlig p\u00e5 sm\u00e5trinnet. Skolen m\u00e5 samtidig p\u00e5 h\u00f8yere trinn l\u00e6re elevene digital<br>d\u00f8mmekraft og ansvarlig og god bruk av digitale verkt\u00f8y og kunstig intelligens \u2013 slik at de<br>er rustet for et digitalisert arbeidsliv og et samfunn med store teknologibehov.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Erstatte \u201cdigitale ferdigheter\u201d med \u201ckonsentrasjon og utholdenhet\u201d som en<br>grunnleggende ferdighet som skal trenes i alle fag. Ha heller konkrete m\u00e5l om hva<br>og n\u00e5r elevene skal l\u00e6re om digital teknologi i ulike fag.<\/li>\n\n\n\n<li>At elevene skal trene mer p\u00e5 utholdenhet, for eksempel ved \u00e5 lese lengre tekster<br>p\u00e5 papir, begrense bruken av skjerm, skrive mer med penn og papir og ha flere<br>oppgaver som krever fordypning i stedet for multitasking.<\/li>\n\n\n\n<li>Ha en mobilfri grunnskole og mobilfri undervisning i hele skolel\u00f8pet.<\/li>\n\n\n\n<li>Sikre fysiske l\u00e6remidler og kvalitetssikrede l\u00e6reb\u00f8ker gjennom hele skolel\u00f8pet.<br>Fysiske l\u00e6remidler skal v\u00e6re et reelt valg for l\u00e6rerne.<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 7 av<br>\u2022 S\u00f8rge for at alle skoler har et trygt og effektivt blokkeringsfilter p\u00e5 digitale verkt\u00f8y<br>slik at elever ikke utsettes for skadelig og u\u00f8nsket innhold.<\/li>\n\n\n\n<li>Redusere skjermtid i grunnskolen, s\u00e6rlig de f\u00f8rste fire \u00e5rene. Digitale l\u00e6remidler<br>skal kun brukes der det har en klar l\u00e6ringseffekt.<\/li>\n\n\n\n<li>At spisepausen skal v\u00e6re skjermfri, der det ikke er pedagogisk begrunnet .<\/li>\n\n\n\n<li>Satse p\u00e5 skolebibliotek, og frigj\u00f8re tid i timeplanen for \u00e5 lese mer p\u00e5 skolen med<br>fysiske b\u00f8ker .<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re minst en halv time fysisk aktivitet hver dag p\u00e5 ungdomstrinnet.<\/li>\n\n\n\n<li>Unng\u00e5 KI-juks ved at skoler har tilgang til en sikker nettleser uten KI p\u00e5 eksamen,<br>pr\u00f8ver og tentamen, og ha flere vurderingsformer uten tilgang til hjelpemidler.<br>Tydeligere og mer konkrete l\u00e6replaner<br>Fagfornyelsen var en viktig l\u00e6replanreform med stor oppslutning, men evalueringer viser<br>behov for justering. L\u00e6replanen er ikke tilstrekkelig tydelig p\u00e5 hva elevene skal l\u00e6re n\u00e5r,<br>og sier for lite om elevenes progresjon. Det er ikke mulig for elever \u00e5 \u00abdr\u00f8fte\u00bb eller<br>\u00abutforske\u00bb uten \u00e5 ha grunnleggende kunnskap. Det er demotiverende for elever som<br>sliter at til og med matematikkfaget krever skriftlige dr\u00f8ftelser, ikke regning.<br>H\u00f8yre vil l\u00f8fte frem betydningen av faktakunnskap i en mer polarisert verden, og sikre at<br>elevene m\u00e5 oppleve flere konkrete mestrings\u00f8yeblikk i fagene. L\u00e6replanene m\u00e5 bidra til<br>det.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re tydeligere kunnskapsm\u00e5l i l\u00e6replanene om hva elevene skal l\u00e6re i hvert<br>fag p\u00e5 de ulike trinnene, slik at progresjon kan f\u00f8lges og feires.<\/li>\n\n\n\n<li>Endre l\u00e6replaner og eksamen slik at matematikk igjen blir et regnefag, ikke et<br>lese- og dr\u00f8ftefag.<\/li>\n\n\n\n<li>Evaluere leseoppl\u00e6ringen i skolen for \u00e5 sikre bruk av de beste metodene.<\/li>\n\n\n\n<li>At elever p\u00e5 ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole skal f\u00e5 tallkarakter ved st\u00f8rre<br>vurderinger dersom de ber om det .<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 8 av<br>Utfordring 3: Mindre motiverte elever, og mer br\u00e5k, mobbing og frav\u00e6r .<br>L\u00e6reren skal v\u00e6re sjef i klasserommet. Mange l\u00e6rere opplever mindre respekt og flere<br>krav fra b\u00e5de elever, foreldre og fra samfunnet. Denne utviklingen vil H\u00f8yre snu.<br>L\u00e6rere skal kunne ta opp vanskelige temaer og irettesette elever uten frykt for<br>personalsak eller mediestorm. L\u00e6rere med autoritet, gode relasjoner og klare regler,<br>skaper en forutsigbar, trygg og inkluderende skole.<br>I stedet for at barna skal introduseres for fellesskapet og l\u00e6re personlig ansvar, er flere<br>foreldre blitt opptatt av at skolen skal rydde bort hindre for deres eget barn. H\u00f8yre mener<br>at foreldrene har ansvaret for oppdragelsen, ikke skolen.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>At flere skoler lager konkrete foreldreregler som tydeliggj\u00f8r hvilke forventninger<br>skolen har til foreldre og hva foreldre kan forvente av skolen.<\/li>\n\n\n\n<li>At skolene har tydelige ordensregler med en plan for hvilke konsekvenser det har,<br>dersom man bryter reglene .<\/li>\n\n\n\n<li>Ha systematisk bruk av elevsamtaler for \u00e5 bedre skolemilj\u00f8et .<br>Mer disiplin og ro<br>H\u00f8yre mener det er viktig at elever f\u00e5r undervisning i klasserommet og m\u00f8tes med h\u00f8ye<br>forventninger. Skolen skal inkludere alle, ogs\u00e5 de som utfordrer skolesystemet. Klare<br>rammer, trygge relasjoner og god undervisning er det viktigste for \u00e5 redusere utfordrende<br>atferd. Mange elever som tester grenser, ber egentlig om \u00e5 bli sett og likt.<br>Samtidig kan ikke noen f\u00e5 elever f\u00e5 \u00f8delegge l\u00e6ringsmilj\u00f8et for resten av klassen. Det<br>trengs gode og praktiske l\u00f8sninger som balanserer elevens og fellesskapets rettigheter.<br>Klasserommet skal ha plass til alle elever, men ikke all oppf\u00f8rsel. \u00c5 stille krav og sette<br>grenser er \u00e5 bry seg om elevene.<br>Flere skoler bruker \u201ctimeout\u201d for elever som bryter skoleregler. Elever tas ut av<br>klasserommet i en kort periode i l\u00f8pet av skoledagen, f\u00e5r oppf\u00f8lging av en kvalifisert og<br>trygg voksen f\u00f8r de hentes inn igjen i l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Denne modellen vil H\u00f8yre spre,<br>s\u00e6rlig p\u00e5 ungdomstrinnet. P\u00e5 den m\u00e5ten markeres grenser uten at elevene skyves<br>permanent ut av fellesskapet.<br>Samtidig mener H\u00f8yre at terskelen for bortvisning m\u00e5 senkes i videreg\u00e5ende skole, og at<br>det m\u00e5 etableres akutt -team som kan bist\u00e5 i akutte konfliktsituasjoner med vold og<br>trusler.<br>H\u00f8yre mener det er viktig \u00e5 bruke ulke tiltak avhengig av elevenes alder og \u00e5rsak til<br>adferden.<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 9 av<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Ha \u00abtimeout\u00bb som en konsekvens i skolen dersom elever bryter skoleregler og<br>forstyrrer undervisningen.<\/li>\n\n\n\n<li>Etablere akutt -team som skal bist\u00e5 grunnskoler og h\u00e5ndtere elever ved akutt<br>konfliktsituasjon med vold og trusler.<\/li>\n\n\n\n<li>At en elev f\u00e5r oppl\u00e6ring utenfor skolen i en periode dersom de har utsatt andre<br>for vold eller trusler, og det uforsvarlig at de kommer p\u00e5 skolen &#8211; uten krav til<br>samtykke fra foreldre eller eleven. Det m\u00e5 ogs\u00e5 tas hensyn til medelevers og<br>l\u00e6rernes trygghet.<\/li>\n\n\n\n<li>Redusere terskelen for tvungent skolebytte p\u00e5 ungdomsskolen og tvungent<br>skolebytte og bortvisning av elever i videreg\u00e5ende &#8211; dersom de beg\u00e5r kriminalitet<br>og skaper et utrygt l\u00e6ringsmilj\u00f8. Skoleleder skal ha rett til \u00e5 bortvise i en lenger<br>periode enn i dag.<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re tilpassede studiel\u00f8p i videreg\u00e5ende for elever registrert hos politiet, etter<br>modell fra OT Ulven.<\/li>\n\n\n\n<li>Gj\u00f8re det mulig \u00e5 dele betydelig mer informasjon om elever mellom grunnskole<br>og videreg\u00e5ende skole, og mellom politi, skole, helsetjenester og barnevern.<br>Krafttak mot frav\u00e6r<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Ha en streng frav\u00e6rsgrense i videreg\u00e5ende og bedre frav\u00e6rsoppf\u00f8lging i<br>grunnskolen.<\/li>\n\n\n\n<li>Varsle foresatte p\u00e5 SMS eller i app n\u00e5r barnet ikke m\u00f8ter p\u00e5 skolen.<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re et nasjonalt frav\u00e6rsregister for \u00e5 st\u00f8tte skoler og kommuner med h\u00f8yt<br>frav\u00e6r.<\/li>\n\n\n\n<li>Satse p\u00e5 frav\u00e6rsteam og skoleloser som forebygger frav\u00e6r og f\u00f8lger opp elever<br>med ufrivillig skolefrav\u00e6r.<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 10 av<br>Utfordring 4: Mer byr\u00e5krati &#8211; press p\u00e5 rekruttering og kompetanse .<br>I en tid med st\u00f8rre kamp om ressurser og arbeidskraft, vil H\u00f8yre fortsatt prioritere<br>kompetanse, ledelse og rekruttering. M\u00e5let er at alle l\u00e6rere skal v\u00e6re faglig oppdatert og<br>arbeide sammen i sterke profesjonsfellesskap. H\u00f8yre vil gi skoleledere st\u00f8rre<br>handlefrihet og tid til \u00e5 drive pedagogisk ledelse i stedet for brannslukking, og bedre<br>st\u00f8tte fra profesjonelle skoleeiere.<br>Mange l\u00e6rere opplever overgangen fra l\u00e6rerutdanning til skolehverdag som brutal. Det<br>er behov for \u00e5 evaluere om studentene blir forberedt p\u00e5 dagens klasserom, og om<br>metodene som det undervises i l\u00e6rerutdanningene er tilstrekkelig evidens &#8211; og<br>forskningsbasert.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Ha opptakskrav til l\u00e6rerutdanningen, prioritere videreutdanning av l\u00e6rere, og ha<br>kompetansekrav for l\u00e6rere i norsk, matte, engelsk og naturfag.<\/li>\n\n\n\n<li>Styrke ordningen med skreddersydde studier som hjelper flere med \u00e5 fullf\u00f8re<br>tidligere p\u00e5begynt l\u00e6rerutdanning.<\/li>\n\n\n\n<li>Vurdere gjeldsslette eller h\u00f8yere l\u00f8nn for realfagsl\u00e6rere og yrkesfagl\u00e6rere i<br>omr\u00e5der som sliter med rekruttering.<\/li>\n\n\n\n<li>Gi skoleledere og skoleeiere etter &#8211; og videreutdanning i ledelse .<\/li>\n\n\n\n<li>Innf\u00f8re en ordning der fagpersoner fra arbeidslivet kan bidra i<br>realfagsundervisningen.<\/li>\n\n\n\n<li>Etablere nye karriereveier for l\u00e6rerne, slik som l\u00e6rerspesialister .<\/li>\n\n\n\n<li>Sette ned en ekspertkommisjon som skal gjennomg\u00e5 kvalitet og relevans i<br>l\u00e6rerutdanningene .<br>Frigj\u00f8re tid til undervisning med mindre skolebyr\u00e5krati<br>Skolen kan ikke l\u00f8se alle samfunnsutfordringer. Samfunnet har lagt stadig mer ansvar og<br>plikter p\u00e5 skolen. Stadig flere elever har individuelle avtaler med skolen, og \u00f8kt byr\u00e5krati<br>flytter ressurser og tid bort fra undervisningen.<br>En god skole skapes ikke gjennom flere juridiske rettigheter, dokumentasjon og tilsyn,<br>men gjennom god l\u00e6rerledet undervisning. De som arbeider med skole skal f\u00f8rst og<br>fremst arbeide med elevene, og det er skolen \u2013 ikke helsetjenesten, jurister eller foreldre<br>\u2013 som m\u00e5 ha hovedansvar for undervisningens innhold og gjennomf\u00f8ring. Da er det<br>behov for en endring i hvordan norsk skole styres.<br>H\u00f8yre vil:<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 11 av<br>\u2022 S\u00f8rge for at Statsforvalteren i st\u00f8rre grad veileder og bist\u00e5r skoler for \u00e5 styrke<br>l\u00e6ringsmilj\u00f8 og faglig innhold, fremfor tilsyn og oppf\u00f8lging av<br>dokumentasjonskrav og individuelle saker.<\/li>\n\n\n\n<li>Gjennomg\u00e5 krav til skolene som \u00f8ker rapportering og byr\u00e5krati, og gj\u00f8r en<br>vurdering av omfanget av individuelle rettigheter. M\u00e5let er \u00e5 frigj\u00f8re tid og<br>ressurser til \u00e5 styrke l\u00e6ringsmilj\u00f8et, og ha en realistisk mulighet til \u00e5 oppfylle<br>skolens plikter og elevenes rett til tilpasset undervisning.<\/li>\n\n\n\n<li>Rydde opp i mylderet av kompetansepakker og veiledere, og gi l\u00e6rerne \u201c\u00e9n -d\u00f8rinn\u201d til konkrete undervisningsopplegg basert p\u00e5 evidens og forskning.<\/li>\n\n\n\n<li>Identifisere oppgaver som kan gj\u00f8res av ansatte uten pedagogisk utdanning, for \u00e5<br>avlaste barnehage &#8211; og skolepersonale og gi flere innpass i arbeidslivet.<\/li>\n\n\n\n<li>Etablere en digital elevmappe som f\u00f8lger eleven gjennom skolel\u00f8pet og kan deles<br>p\u00e5 tvers av tjenester.<\/li>\n\n\n\n<li>Ha kritisk gjennomgang av Utdanningsdirektoratet for \u00e5 redusere un\u00f8dvendig<br>ressursbruk, sikre at de arbeider tilstrekkelig forskningsbasert og gir bedre st\u00f8tte<br>til l\u00e6rere og skoleledere enn i dag.<br>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole<br>Side 12 av<br>Utfordring 5: Et sprik mellom det elevene l\u00e6rer, og hva samfunnet og arbeidslivet<br>trenger.<br>Bedrifter sliter med \u00e5 f\u00e5 tak i folk med riktig kompetanse, mens fagskoler, universiteter<br>og h\u00f8yskoler opplever at studenter ikke er studieforberedt. H\u00f8yre mener skolen m\u00e5<br>prioritere \u00e5 gi elever den kompetansen arbeidslivet trenger, og sikre at flere fullf\u00f8rer<br>videreg\u00e5ende skole. Det er s\u00e6rlig viktig n\u00e5r elevtallet synker i flere kommuner og fylker.<br>H\u00f8yre er s\u00e6rlig bekymret for at det er kraftig fall i elevers kunnskaper i realfag, og at langt<br>f\u00e6rre velger \u00e5 fordype seg i realfag.<br>H\u00f8yre vil:<\/li>\n\n\n\n<li>Dimensjonere tilbudet i videreg\u00e5ende utdanning mer etter arbeidslivets behov.<\/li>\n\n\n\n<li>At yrkesfagelever skal f\u00e5 veksle mellom bedrift og skole gjennom<br>oppl\u00e6ringsl\u00f8pet, og at flere elever har oppl\u00e6ringen ute i bedrift fra Vg1.<\/li>\n\n\n\n<li>Gjennomg\u00e5 valgfagene i ungdomsskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for \u00e5 sikre<br>kvalitet og relevans for arbeidslivet.<\/li>\n\n\n\n<li>Gi elever p\u00e5 studiespesialiserende mulighet til \u00e5 g\u00e5 over til yrkesfag ved \u00e5 tilby<br>yrkesfaglig opphenting i flere fylkeskommuner.<\/li>\n\n\n\n<li>Lage en 10 -\u00e5rig realfagsstrategi for \u00e5 l\u00f8fte elevenes ferdigheter og rekruttering til<br>realfag.<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Storresolusjon til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2026 \u2013 Skole Skolen m\u00e5 tilbake til r\u00f8tteneH\u00f8yre \u00f8nsker en skole med muligheter for alle. Skolen skal gi gode grunnleggendeferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, bygge felles verdier i samfunnet, og forberedeelevene p\u00e5 livet.Det klarer ikke dagens skole godt nok. Elevenes l\u00e6ringsresultater faller, og l\u00e6reremerker at undervisning som fungerte f\u00f8r, n\u00e5 er for [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-11","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":15,"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11\/revisions\/15"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/cosinus.opalstacked.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}