Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Skolen må tilbake til røttene
Høyre ønsker en skole med muligheter for alle. Skolen skal gi gode grunnleggende
ferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, bygge felles verdier i samfunnet, og forberede
elevene på livet.
Det klarer ikke dagens skole godt nok. Elevenes læringsresultater faller, og lærere
merker at undervisning som fungerte før, nå er for krevende for elevene. Mattestykkene
er for vanskelige, tekstene for lange, og elever kjeder seg raskere. Flere sliter med lesing
og regning.
Samtidig forsvinner verdifulle minutter fra hver time på grunn av bråk og støy. Mobbing
og fravær øker, og familiebakgrunn betyr for mye for om elevene lykkes.
Selv om elevene er mer ulike enn før og trenger tilpasset undervisning, har mange lærere
og skoleledere ikke tid eller støtte til å følge dem opp. Høyre er bekymret for at hjelpen
ofte kommer for sent, og at elevene i mellomtiden mister mestringsfølelse og tro på seg
selv.
Lærere står mer alene i et mangfoldig klasserom uten nok autoritet og uten verktøyene
som trengs for å holde ro og orden. Samtidig bruker skoleledere mye tid på
administrasjon, slik at det blir for lite tid til pedagogisk ledelse.
Det skyldes at kampen om ressurser, kompetanse og folk i kommune -Norge øker, og at
skolen har fått flere oppgaver og ansvar. Det er mer juss, individuelle rettigheter og
byråkrati som tar tid fra kjerneoppgavene til skolen. Samtidig er det store
kvalitetsforskjeller mellom og innad i skoler og kommuner.
Høyre vil særlig peke på fem store utfordringer som skolen må håndtere:
- Elevgruppen er mer mangfoldig, med større behov for tilpasset undervisning.
- Store teknologiske endringer utfordrer skolens arbeidsmåter, skaper digitale
distraksjoner og øker presset på konsentrasjonsevne og sannhet. - Det er flere elever med manglende motivasjon, og mer bråk, uro og fravær i
skolen. - Det er mer byråkrati i skolen, i en tid der presset på kompetanse og rekruttering
øker. - Det er et sprik mellom det elevene lærer, og det samfunnet og arbeidslivet
trenger.
Høyre mener skolen skal være en positiv motvekt til disse utviklingstrekkene.
Skolen må tilbake til røttene. Alle skal lære å lese, skrive og regne godt, med fysiske
lærebøker. Elevene skal trene på utholdenhet og oppleve flere mestringsøyeblikk.
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 2 av
Læreren skal være sjefen i klasserommet, og ha tid til skolens kjerneoppgave,
undervisning.
Skolen skal prioritere det viktigste først: Mestringstro, utholdenhet og grunnleggende
ferdigheter.
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 3 av
Utfordring 1: Elevgruppen er mer mangfoldig, med større behov for tilpasset
undervisning .
Mange klasser har flere elever som strever med språk, grunnleggende ferdigheter, atferd,
eller har særskilte behov. Flere unge har psykiske og fysiske helseutfordringer, med ulike
diagnoser. Samtidig har flere elever innvandrerbakgrunn, og starter på skolen med svake
norskferdigheter.
En mer mangfoldig elevgruppe øker behovet for tilpasset undervisning og utfordrer
ressursene og kompetansen i skolen. Da må vi våge å tenke nytt om organisering av
skoleløp og undervisning. Elever er ulike og lærer på ulike måter. Både de som sliter, og
de som trenger større utfordringer må, få bedre hjelp.
Høyre mener god og fleksibel bruk av lærerressurser, smågrupper, nivådeling og
intensivundervisning vil redusere behovet for individuelle spesialvedtak.
Støttesystemene (PPT, skolehelse, barnevern osv.) må være bedre samordnet og tettere
på skolen. Kvalifiserte ansatte og spesialpedagoger må være en fleksibel støtte i
klasserommet – ikke bundet til utredninger og rapportskriving.
Høyre vil:
- Prioritere grunnleggende lese -, skrive- og regneopplæring i alle fag fra dag én.
- Styrke laget rundt elevene med flere yrkesgrupper i tverrfaglige team, slik at
elevene får støtte og lærerne kan fokusere mer på undervisning. - Endre opplæringsloven slik at fleksibel nivådeling i kortere perioder skal tas i bruk
for å oppfylle kravet til tilpasset undervisning i fellesfag. - Innføre intensivopplæring i lesing og regning i overgangene mellom småtrinn,
ungdomstrinn og videregående. - Innføre bedre obligatoriske kartleggingsprøver på 1 -3. trinn, og tydeliggjør skolens
plikt til å gi intensivundervisning til elevene under kritisk grense i lesing og
regning. - Beholde nasjonale prøver, og innføre en nasjonal prøve i skriving.
- At alle barnehager skal ha tilgang på spesialpedagog for å kunne sette inn
nødvendige tiltak tidlig. - Endre regelverk og praksis slik at PPT og spesialpedagogiske ressurser brukes
mer til tilrettelegging og støtte i den ordinære undervisningen, og i mindre grad
bindes opp til sakkyndige vurderinger og oppfølging av individuelle vedtak.
Endre barnehage – og skoleløpet
Høyre vil:
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 4 av
• Fjerne kravet om sakkyndig vurdering for utsatt skolestart slik at beslutningen
flyttes nærmere familier og barnehager, og blir mer vanlig å velge. - Beholde dagens timetall på småtrinnet, og ikke utvide skoledagen eller erstatte
skoletid med SFO -tid. - Vurdere å erstatte timer i enkelte fag på 1. -2. trinn med lekbasert lese – og
skriveopplæring og fysisk aktivitet med kvalifiserte lærere. - Innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matte for elever som starter i VG1
med svake karakterer i de fagene. Elevene må bestå før de får ordinær opplæring i
norsk og matte. - Pålegge oppfølging og faglige tiltak for skoler og kommuner med svake resultater
over tid. - Koble inn Oppfølgingstjenesten (OT) allerede på ungdomsskolen for å bedre å
fange opp elever som står i fare for å droppe ut. - Teste ut senere start på skoledagen på ungdomstrinnet og videregående, for å
redusere søvnmangel og styrke læring . - Innføre systematisk bruk av lekbaserte læringsaktiviteter noen timer for de eldste
barnehagebarna som del av rammeplanen.
Dissens (Nicolai Østeby ), nytt punkt : - Vurdere å redusere antall år i grunnskolen fra 10 til 9 år, og åpne for et frivillig 10.
skoleår for elever som har behov for det.
Mer mestring og flere alternative klasserom
Mange elever har mistet motivasjonen og opplever at klasserommet ikke er noe sted for
dem. Høyre mener skolen må bli mer variert, praktisk og mestringsorientert. Det krever
kompetanse, godt utstyr og egnede læringslokaler.
Samtidig bør gode alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tilbud
(“alternative klasserom”) bli en naturlig del av skoleløpet, særlig på det sårbare
ungdomstrinnet. Det kan være undervisning i verksted, på gård, eller i bedrift, noen
dager i uken eller uker i året.
I samarbeid med ideelle aktører, næringsliv og kommuner vil Høyre at minst tjue prosent
av elevene på ungdomsskolen får delta på en alternativ arena. Tilbudet skal ikke bare
være for elever med vedtak fra PPT, men et kvalitetssikret tilbud for elever som trenger
motivasjonsboost og mer praktisk undervisning i kortere perioder.
Høyre vil:
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 5 av
• Rulle ut “alternative klasserom” som et nasjonalt landsdekkende tilbud for elever
på ungdomsskolen, i samarbeid med private og ideelle aktører. - Fjerne kravet om sakkyndig vurdering og vedtak for å bruke alternative
opplæringsarenaer.
Bedre integrering og opplæring i levekårsutsatte områder
I et mer mangfoldig og polarisert samfunn må skolen fungere som et samfunnslim, og
sikre kunnskap, felles verdier og norsk kultur. Høyre er bekymret for at flere elever med
innvandrerbakgrunn sliter med lesing og regning, og trenger særskilt norskopplæring og
tilrettelagt opplæring.
Barnehage og skole er våre viktigste integreringsarenaer. Språk, grunnleggende
ferdigheter og deltakelse i barnehage er avgjørende. Samtidig må vi unngå opphoping av
sosiale problemer. Det fordrer en strengere innvandringspolitikk, strengere krav til
bosetting av flyktninger, variert boligbygging, og krav om å delta i arbeidslivet og lære
norsk.
En del innvandrere har bakgrunn fra kulturer med lavere tillit til myndighetene, og den
holdningen kan overføres til barna. Derfor må skole –hjem-samarbeidet styrkes, og det
må stilles tydelige krav.
Høyre vil: - Innføre obligatorisk barnehage året før skolestart for barn med svake
språkferdigheter. - At barns språkferdigheter skal kartlegges og følges opp i barnehagen i god tid før
skolestart. - Ha en tydeligere norsk forankring i skolen gjennom å etablere felles innholdslister
over temaer som undervises i fag som norsk, musikk og samfunnsfag - Innføre én uke sommerskole i lesing og regning i levekårsutsatte områder.
Ordningen skal basere seg på automatisk innmelding og aktiv utmelding. - Lage en egen etter – og videreutdanning for skoleledere i utsatte områder, og tilby
skoleledere høyere lønn for å arbeide på utsatte skoler. - Ha forsøk med økt rekruttering av lærere og barnehagelærere til levekårsutsatte
områder, for eksempel ved sletting av studiegjeld, økt kontaktlærertilskudd eller
økt lønn mot mer arbeidstid på skolen. - Målrette rekruttering av menn med minoritetsbakgrunn til pedagogiske
utdanninger i levekårsutsatte områder. - At skolen ikke skal måtte tilrettelegge for religiøs tilbedelse i skoletiden .
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 6 av
Utfordring 2: Store teknologiske endringer , digitale distraksjoner og press på
konsentrasjon og sannhet .
Barn og unges hverdag har endret seg. Halvparten av 9 -åringer er på sosiale medier, og
en typisk 13 -åring har skjermtid på 4 -5 timer om dagen. Skjerm er designet for å svekke
konsentrasjonsevnen og gi dopaminrush. Barn og unge er også mer stillesittende enn
tidligere, og flere bruker kunstig intelligens som snarvei uten å lære det grunnleggende.
Konsekvensen merkes i skolen: Elever strever med å lese lengre tekster, færre leser
hjemme og lesegleden går ned. Flere elever kjeder seg mer, og mangler utholdenhet og
mestringstro. Det svekker læring, adferd og motivasjon.
Høyre mener at skolen skal dyrke ferdigheter som algoritmer ikke trener barna i. Skolen
skal ikke speile samfunnet og være en underholdningsmaskin. Skolen må være en
motvekt som gir ro, utholdenhet, faktakunnskaper og evnen til å skille sant fra usant.
Skolehverdagen må bli mer variert, praktisk, med flere mestringsopplevelser og mer
fysisk aktivitet. Skjermtid må erstattes med mer lesetid og skrivetid på skolen, med flere
fysiske bøker og penn og papir – uten digitale distraksjoner. Samtidig må elevene trene
mer i sosiale og emosjonelle ferdigheter, særlig evnen til utholdenhet og konsentrasjon.
Til tross for omfattende digitalisering i skolen, har norske elever svak digital kompetanse.
Høyre vil tenke nytt om hva «digitale ferdigheter» betyr. I et digitalt samfunn er elevene
enda mer avhengig av å lære det grunnleggende: At de kan lese, skrive og regne, at de
kan tenke kritisk, og at de har utholdenhet og konsentrasjon. Det må alle elever mestre
for å bruke og forstå digital teknologi på en god måte.
Det skal være en streng praksis og føre -var-holdning knyttet til skjermbruk i grunnskole,
særlig på småtrinnet. Skolen må samtidig på høyere trinn lære elevene digital
dømmekraft og ansvarlig og god bruk av digitale verktøy og kunstig intelligens – slik at de
er rustet for et digitalisert arbeidsliv og et samfunn med store teknologibehov.
Høyre vil: - Erstatte “digitale ferdigheter” med “konsentrasjon og utholdenhet” som en
grunnleggende ferdighet som skal trenes i alle fag. Ha heller konkrete mål om hva
og når elevene skal lære om digital teknologi i ulike fag. - At elevene skal trene mer på utholdenhet, for eksempel ved å lese lengre tekster
på papir, begrense bruken av skjerm, skrive mer med penn og papir og ha flere
oppgaver som krever fordypning i stedet for multitasking. - Ha en mobilfri grunnskole og mobilfri undervisning i hele skoleløpet.
- Sikre fysiske læremidler og kvalitetssikrede lærebøker gjennom hele skoleløpet.
Fysiske læremidler skal være et reelt valg for lærerne.
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 7 av
• Sørge for at alle skoler har et trygt og effektivt blokkeringsfilter på digitale verktøy
slik at elever ikke utsettes for skadelig og uønsket innhold. - Redusere skjermtid i grunnskolen, særlig de første fire årene. Digitale læremidler
skal kun brukes der det har en klar læringseffekt. - At spisepausen skal være skjermfri, der det ikke er pedagogisk begrunnet .
- Satse på skolebibliotek, og frigjøre tid i timeplanen for å lese mer på skolen med
fysiske bøker . - Innføre minst en halv time fysisk aktivitet hver dag på ungdomstrinnet.
- Unngå KI-juks ved at skoler har tilgang til en sikker nettleser uten KI på eksamen,
prøver og tentamen, og ha flere vurderingsformer uten tilgang til hjelpemidler.
Tydeligere og mer konkrete læreplaner
Fagfornyelsen var en viktig læreplanreform med stor oppslutning, men evalueringer viser
behov for justering. Læreplanen er ikke tilstrekkelig tydelig på hva elevene skal lære når,
og sier for lite om elevenes progresjon. Det er ikke mulig for elever å «drøfte» eller
«utforske» uten å ha grunnleggende kunnskap. Det er demotiverende for elever som
sliter at til og med matematikkfaget krever skriftlige drøftelser, ikke regning.
Høyre vil løfte frem betydningen av faktakunnskap i en mer polarisert verden, og sikre at
elevene må oppleve flere konkrete mestringsøyeblikk i fagene. Læreplanene må bidra til
det.
Høyre vil: - Innføre tydeligere kunnskapsmål i læreplanene om hva elevene skal lære i hvert
fag på de ulike trinnene, slik at progresjon kan følges og feires. - Endre læreplaner og eksamen slik at matematikk igjen blir et regnefag, ikke et
lese- og drøftefag. - Evaluere leseopplæringen i skolen for å sikre bruk av de beste metodene.
- At elever på ungdomsskole og videregående skole skal få tallkarakter ved større
vurderinger dersom de ber om det .
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 8 av
Utfordring 3: Mindre motiverte elever, og mer bråk, mobbing og fravær .
Læreren skal være sjef i klasserommet. Mange lærere opplever mindre respekt og flere
krav fra både elever, foreldre og fra samfunnet. Denne utviklingen vil Høyre snu.
Lærere skal kunne ta opp vanskelige temaer og irettesette elever uten frykt for
personalsak eller mediestorm. Lærere med autoritet, gode relasjoner og klare regler,
skaper en forutsigbar, trygg og inkluderende skole.
I stedet for at barna skal introduseres for fellesskapet og lære personlig ansvar, er flere
foreldre blitt opptatt av at skolen skal rydde bort hindre for deres eget barn. Høyre mener
at foreldrene har ansvaret for oppdragelsen, ikke skolen.
Høyre vil: - At flere skoler lager konkrete foreldreregler som tydeliggjør hvilke forventninger
skolen har til foreldre og hva foreldre kan forvente av skolen. - At skolene har tydelige ordensregler med en plan for hvilke konsekvenser det har,
dersom man bryter reglene . - Ha systematisk bruk av elevsamtaler for å bedre skolemiljøet .
Mer disiplin og ro
Høyre mener det er viktig at elever får undervisning i klasserommet og møtes med høye
forventninger. Skolen skal inkludere alle, også de som utfordrer skolesystemet. Klare
rammer, trygge relasjoner og god undervisning er det viktigste for å redusere utfordrende
atferd. Mange elever som tester grenser, ber egentlig om å bli sett og likt.
Samtidig kan ikke noen få elever få ødelegge læringsmiljøet for resten av klassen. Det
trengs gode og praktiske løsninger som balanserer elevens og fellesskapets rettigheter.
Klasserommet skal ha plass til alle elever, men ikke all oppførsel. Å stille krav og sette
grenser er å bry seg om elevene.
Flere skoler bruker “timeout” for elever som bryter skoleregler. Elever tas ut av
klasserommet i en kort periode i løpet av skoledagen, får oppfølging av en kvalifisert og
trygg voksen før de hentes inn igjen i læringsmiljøet. Denne modellen vil Høyre spre,
særlig på ungdomstrinnet. På den måten markeres grenser uten at elevene skyves
permanent ut av fellesskapet.
Samtidig mener Høyre at terskelen for bortvisning må senkes i videregående skole, og at
det må etableres akutt -team som kan bistå i akutte konfliktsituasjoner med vold og
trusler.
Høyre mener det er viktig å bruke ulke tiltak avhengig av elevenes alder og årsak til
adferden.
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 9 av
Høyre vil: - Ha «timeout» som en konsekvens i skolen dersom elever bryter skoleregler og
forstyrrer undervisningen. - Etablere akutt -team som skal bistå grunnskoler og håndtere elever ved akutt
konfliktsituasjon med vold og trusler. - At en elev får opplæring utenfor skolen i en periode dersom de har utsatt andre
for vold eller trusler, og det uforsvarlig at de kommer på skolen – uten krav til
samtykke fra foreldre eller eleven. Det må også tas hensyn til medelevers og
lærernes trygghet. - Redusere terskelen for tvungent skolebytte på ungdomsskolen og tvungent
skolebytte og bortvisning av elever i videregående – dersom de begår kriminalitet
og skaper et utrygt læringsmiljø. Skoleleder skal ha rett til å bortvise i en lenger
periode enn i dag. - Innføre tilpassede studieløp i videregående for elever registrert hos politiet, etter
modell fra OT Ulven. - Gjøre det mulig å dele betydelig mer informasjon om elever mellom grunnskole
og videregående skole, og mellom politi, skole, helsetjenester og barnevern.
Krafttak mot fravær
Høyre vil: - Ha en streng fraværsgrense i videregående og bedre fraværsoppfølging i
grunnskolen. - Varsle foresatte på SMS eller i app når barnet ikke møter på skolen.
- Innføre et nasjonalt fraværsregister for å støtte skoler og kommuner med høyt
fravær. - Satse på fraværsteam og skoleloser som forebygger fravær og følger opp elever
med ufrivillig skolefravær.
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 10 av
Utfordring 4: Mer byråkrati – press på rekruttering og kompetanse .
I en tid med større kamp om ressurser og arbeidskraft, vil Høyre fortsatt prioritere
kompetanse, ledelse og rekruttering. Målet er at alle lærere skal være faglig oppdatert og
arbeide sammen i sterke profesjonsfellesskap. Høyre vil gi skoleledere større
handlefrihet og tid til å drive pedagogisk ledelse i stedet for brannslukking, og bedre
støtte fra profesjonelle skoleeiere.
Mange lærere opplever overgangen fra lærerutdanning til skolehverdag som brutal. Det
er behov for å evaluere om studentene blir forberedt på dagens klasserom, og om
metodene som det undervises i lærerutdanningene er tilstrekkelig evidens – og
forskningsbasert.
Høyre vil: - Ha opptakskrav til lærerutdanningen, prioritere videreutdanning av lærere, og ha
kompetansekrav for lærere i norsk, matte, engelsk og naturfag. - Styrke ordningen med skreddersydde studier som hjelper flere med å fullføre
tidligere påbegynt lærerutdanning. - Vurdere gjeldsslette eller høyere lønn for realfagslærere og yrkesfaglærere i
områder som sliter med rekruttering. - Gi skoleledere og skoleeiere etter – og videreutdanning i ledelse .
- Innføre en ordning der fagpersoner fra arbeidslivet kan bidra i
realfagsundervisningen. - Etablere nye karriereveier for lærerne, slik som lærerspesialister .
- Sette ned en ekspertkommisjon som skal gjennomgå kvalitet og relevans i
lærerutdanningene .
Frigjøre tid til undervisning med mindre skolebyråkrati
Skolen kan ikke løse alle samfunnsutfordringer. Samfunnet har lagt stadig mer ansvar og
plikter på skolen. Stadig flere elever har individuelle avtaler med skolen, og økt byråkrati
flytter ressurser og tid bort fra undervisningen.
En god skole skapes ikke gjennom flere juridiske rettigheter, dokumentasjon og tilsyn,
men gjennom god lærerledet undervisning. De som arbeider med skole skal først og
fremst arbeide med elevene, og det er skolen – ikke helsetjenesten, jurister eller foreldre
– som må ha hovedansvar for undervisningens innhold og gjennomføring. Da er det
behov for en endring i hvordan norsk skole styres.
Høyre vil:
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 11 av
• Sørge for at Statsforvalteren i større grad veileder og bistår skoler for å styrke
læringsmiljø og faglig innhold, fremfor tilsyn og oppfølging av
dokumentasjonskrav og individuelle saker. - Gjennomgå krav til skolene som øker rapportering og byråkrati, og gjør en
vurdering av omfanget av individuelle rettigheter. Målet er å frigjøre tid og
ressurser til å styrke læringsmiljøet, og ha en realistisk mulighet til å oppfylle
skolens plikter og elevenes rett til tilpasset undervisning. - Rydde opp i mylderet av kompetansepakker og veiledere, og gi lærerne “én -dørinn” til konkrete undervisningsopplegg basert på evidens og forskning.
- Identifisere oppgaver som kan gjøres av ansatte uten pedagogisk utdanning, for å
avlaste barnehage – og skolepersonale og gi flere innpass i arbeidslivet. - Etablere en digital elevmappe som følger eleven gjennom skoleløpet og kan deles
på tvers av tjenester. - Ha kritisk gjennomgang av Utdanningsdirektoratet for å redusere unødvendig
ressursbruk, sikre at de arbeider tilstrekkelig forskningsbasert og gir bedre støtte
til lærere og skoleledere enn i dag.
Storresolusjon til Høyres landsmøte 2026 – Skole
Side 12 av
Utfordring 5: Et sprik mellom det elevene lærer, og hva samfunnet og arbeidslivet
trenger.
Bedrifter sliter med å få tak i folk med riktig kompetanse, mens fagskoler, universiteter
og høyskoler opplever at studenter ikke er studieforberedt. Høyre mener skolen må
prioritere å gi elever den kompetansen arbeidslivet trenger, og sikre at flere fullfører
videregående skole. Det er særlig viktig når elevtallet synker i flere kommuner og fylker.
Høyre er særlig bekymret for at det er kraftig fall i elevers kunnskaper i realfag, og at langt
færre velger å fordype seg i realfag.
Høyre vil: - Dimensjonere tilbudet i videregående utdanning mer etter arbeidslivets behov.
- At yrkesfagelever skal få veksle mellom bedrift og skole gjennom
opplæringsløpet, og at flere elever har opplæringen ute i bedrift fra Vg1. - Gjennomgå valgfagene i ungdomsskole og videregående opplæring for å sikre
kvalitet og relevans for arbeidslivet. - Gi elever på studiespesialiserende mulighet til å gå over til yrkesfag ved å tilby
yrkesfaglig opphenting i flere fylkeskommuner. - Lage en 10 -årig realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til
realfag.