Høyre skal ta tilbake sakseierskapet på skole med Mathilde Tybring-Gjedde i spissen.

Sanna SarromaaJournalist

Publisert 15.01.2026 – 10:03

Høyre, med stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde i spissen, er aktuell med en skolepolitisk resolusjon, som Tybring-Gjedde håper skal bli godkjent av Høyres landsmøte i februar. Resolusjonen kan se ut som en klar konservativ vending i skolen og i skolepolitikken. Skolen skal tilbake til røttene sine: til faktakunnskap, til fysiske lærebøker, til konsentrasjon og til grunnleggende ferdigheter. Sosiale forskjeller skal utjevnes og nasjonens fellesverdier skal bygges. 

Høyre peker på store utfordringer, som blant annet digitale distraksjoner som øker presset på sannhet og konsentrasjonsevne. 

– Mine kilder sier at du tidligere har vært en digitaliserings- og iPad-entusiast. 

– Nei. Er du gærn? Jeg har bevis! Som 18-åring ville jeg ha datamaskinene ut av klasserommet. Jeg har alltid vært bekymret for digitale distraksjoner fra mobil og datamaskinen i klasserommet.

Tybring-Gjedde finner oppslag etter oppslag på mobilen sin. Hun har sitt på det rene.

– Min første Dagsnytt18-debatt som 18-åring handlet faktisk om å få PC ut av klasserommet. Jeg var frustrert over folk som mente at alltid tilgjengelig datamaskin var det samme som «fremtidsrettet undervisning.»

Hele det politiske Norge, Høyre inkludert, har nok undervurdert digitale distraksjoner, innrømmer skolepolitikeren.

– Jeg er bekymret for økte sosiale forskjeller knyttet til digitale midler. Det finnes de som kan regulere seg selv og de som ikke kan det.

Ikke lenger mulig å reise til sjøs 

– Er det virkelig meningen at alle, absolutt alle, skal fullføre og bestå? Det betyr jo bare at lista legges stadig lavere.

– Meningen er at alle skal gå ut av et 10-årig skoleløp, delta i arbeidslivet og ta ansvar for seg selv og andre. Meningen er at folk skal kunne leve et meningsfylt liv. 

Norge har så høye kompetansekrav i arbeidslivet, mener Tybring-Gjedde, at det vil for mange bety et fagbrev. Men veiene dit kan være mange, sier hun. 

– Man kan gå raskere ut i lære etter ungdomsskolen og gradvis fullføre en grad, for eksempel.

Man må ta utgangspunkt i det landet vi har nå. 

– Det er ikke lenger mulig å reise på sjøen som 16-åring. Arbeidslivet har endret seg veldig. Mange som ikke fullfører videregående skole, havner i utenforskap. 

Vi trenger et arbeidsliv med flere veier inn, sier Tybring-Gjedde. 

– Særlig gutter modnes senere enn jentene. Hvis man må ta mange veivalg tidlig, faller gutter fra. 

Lære av de som lykkes

– Har vi berøringsangst når det gjelder variasjon i evnene hos folk? En god del av befolkningen ligger mer enn et standardavvik under snittet, og dette er i liten grad er forenlig med et vanlig læringsopplegg og -utbytte. Hva skal vi gjøre? 

– Elever kommer med ulik bagasje. Om det er genetikk eller miljø, det vet ikke jeg. Vårt mål i Høyre må være at elever skal få tilpasset undervisning slik at de kan leve gode liv. 

Vi har skoler som klarer å løfte opp elevene, påpeker Tybring-Gjedde. Ikke alle skal bli ingeniører, sier hun, men alle elever skal få et nivå av kunnskap som gjør at de kan ta ansvar for seg selv og andre, og delta i arbeidslivet, tåle motgang og være en del av et samfunn som krever kompetanse.

Det er forskjell på kvalitet på skoler og klasserom, påpeker hun. 

– Vi må lære av de skolene som har lykkes. 

Fakta er undervurdert

Klasserommene er blitt mye mer mangfoldige, beskriver skolepolitikeren fra Høyre. Det er flere elever med diagnoser, psykiske problemer og innvandringsbakgrunn.

– Det utfordrer lærerne. Det krever tilrettelegging. Hvordan organiserer man skoledagen og skoleløpet?

Tybring-Gjedde tar til orde for mer fleksibel nivådeling, mer fleksibel skolestart og flere alternative opplæringsarenaer. Elever med svake karakterer i norsk og matte på videregående skal for eksempel sikres intensive løp i disse fagene før de kan gå videre. 

– Vi tar grep for å gjøre skolen mer fleksibel.

Skolepolitikeren understreker at det er viktig å ha høye ambisjoner på vegne av elevene.

– Det er viktig å ha høye forventninger og krav til elevene. 

Skolen må også lære elevene å tåle litt motgang, mener Tybring-Gjedde. Elever må trene på utholdenhet i alle fag, og lære å jobbe forbi kjedsomhetspunktet. 

– Det er avgjørende for alt annet.

Etter en lang periode med kompetansebaserte læreplaner er det også tilbake til konkrete kunnskapsmål i læreplanene. 

– Man klarer ikke å tenke kritisk, anvende og drøfte før man har kunnskap.

Det handler også om motivasjon, sier Tybring-Gjedde. 

– Man blir motivert av å kunne mer og mer litt etter litt. 

Fakta er undervurdert, oppsummerer skolepolitikeren. 

– Du må kunne noe for å være kritisk tenkende.

Utfordre A4

Høyre vil utfordre A4-skole-tenkningen, sier Tybring-Gjedde.

– Alle elever er ulike. Derfor trengs fleksibilitet. Noen trenger intensiv undervisning, noen trenger å forsere et fag. Noen trenger et talentsenter.

Og noen, som voldelige og utagerende elever, trenger noe helt annet.

– Læreren må ha verktøy for å ha ro og orden i klasserommet. 

Mange lærere får ikke nok støtte i dag, vedkjenner Tybring-Gjedde.

Hun forteller om Lofsrud skole i Søndre Nordstrand der en elev som bråker får en timeout-seddel. Læreren sender eleven ut med seddelen og med den i hånda drar eleven til miljøteamet. Hen får komme tilbake når hen har roet seg ned og skjønt alvoret.

– Dette er et system som støtter læreren. Et verktøy i lærerens verktøykasse, rett og slett

I resolusjonen legger Høyre vekt på bedre balanse mellom elevens rettigheter og fellesskapets rettigheter når det gjelder vold og trusler.

– Skolene må få mer handlingsrom til å håndtere denne typen elever. 

– Hva er de alternative opplæringsarenaene dere snakker om?

– Det er en stor variasjon ut fra hvor man er i landet. Det kan være et verksted eller en bedrift eller en gård som tar imot elever som trenger et annet tilbud. 

Dagens arenaer er veldig rettet mot de elevene som får et vedtak, sier Tybring-Gjedde. Det trenger ikke å være slik.

– Dette er i tråd med Høyres ideologi. Mangfold er bra. 

Hemmelighold av resultater

Hun forteller om en 8 år gammel gutt hun hadde besøk av. Gutten har et høyt læringspotensial. Han skal bli sivilingeniør. 

– Foreldrene gleder seg til han begynner på 5. trinn. Da kan han kanskje få plass på et talentprogram på et vitensenter.

Tybring-Gjedde vil ha et tilbud for denne typen elever lenge før femte klasse.

– Selv om jeg er restriktiv når det gjelder KI, så akkurat her kan KI faktisk være til hjelp. Lærere kan få hjelp av KI til å lage undervisningsopplegg som treffer.

Fleksibel nivådeling allerede i barneskolen er også medisinen Høyre tilbyr. 

Tybring-Gjedde er ekstremt bekymret for regjeringens politikk som går ut på å fjerne kartleggingsprøver og nasjonale prøver. 

– Da kan man ikke gå og se hva en skole får til eller ikke får til. Hemmelighold av resultater vil øke forskjellene.

Det er virkelig feil oppskrift, mener skolepolitikeren. 

– 60 000 elever begynte i første klasse. Må vi vente i ti år til vi får vite hvordan det går med dem? Til eksamenskarakterene? Hvorfor er det ikke ramaskrik?

Rigge skolen

– Høyre har mistet sakseierskapet på skole. Er alle disse skoleinnspillene et forsøk på å få det tilbake?

– Ja. Høyre gjorde et dårlig valg. Vi må oppdatere og fornye oss. Vi må fange opp bekymringene som foreldrene lever med og det de ansatte i skolen har. 

Vi må tydeliggjøre hva vi vil med skolen, sier skolepolitikeren.

– Vi må rigge skolen til å håndtere samfunnsutfordringene.

Det er veldig gøy at det er så stor takhøyde å løfte alle problemstillinger i skolen, sier Tybring-Gjedde.

– Vår jobb er å sikre at skolen kan lykkes med sin kjerneoppgave, nemlig god lærerledet undervisning.